Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
121 treff
Bokmålsordboka
57
oppslagsord
slu
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
listig
,
lur
(
4
IV)
Artikkelside
sleiping
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lur, glatt person
Artikkelside
sleip
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sleipr
Betydning og bruk
glatt
,
hål
Eksempel
bakken var
sleip
etter regnet
lur
(
4
IV)
,
glatt
Eksempel
en
sleip
fyr
Artikkelside
fiffig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
lur
(
4
IV
, 1)
,
smart
(1)
;
utspekulert
(1)
,
snedig
(1)
Eksempel
et
fiffig
knep
;
en
fiffig
løsning
Artikkelside
durkdreven
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘gjennomdreven, gjennomøvd’
Betydning og bruk
utspekulert, lur
;
dreven
Eksempel
en
durkdreven
kjeltring
;
durkdreven utøvelse
Artikkelside
bakhånd
,
bakhand
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i kortspill: det å sitte slik at en kan spille ut sist
eller
etter den som spiller ut
Eksempel
sitte, være i
bakhånd
Faste uttrykk
i bakhånd
i reserve, på lager
;
på lur
ha noen gode spillere i bakhånd
;
ha en overraskelse i bakhånd
Artikkelside
alpehorn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lur
(
1
I)
brukt i Alpene
Artikkelside
Nynorskordboka
64
oppslagsord
slu
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
listig
,
lur
(
5
V)
;
sløg
(1)
Artikkelside
sleip
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleipr
Tyding og bruk
glatt
,
hål
Døme
grusvegen var sleip etter regnet
slimete
fisken var sleip og glapp or hendene
lur
(
5
V)
,
sløg
,
utkropen
Døme
ein sleip fyr
Artikkelside
skulk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
skulke
(1)
;
fråvær
Døme
det er mykje skulk i skulen
det å
skulke
(2)
;
luring
(
2
II)
Faste uttrykk
stå på skulk
stå på lur
Artikkelside
skalkete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lur og full av pretter
;
skjelmsk
Artikkelside
gøymestad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der noko blir gøymt
eller
nokon gøymer seg
Døme
ein lur
gøymestad
;
kome fram frå
gøymestaden
sin
Artikkelside
gjelde
1
I
gjelda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gjalda
‘betale’
;
samanheng
med
gjeld
(
1
I)
Tyding og bruk
sjeldan
: betale, gje vederlag, bøte, yte
Døme
gjelde igjen
–
gjengjelde
ha verdi (som det og det)
;
bli halden (for), gå (for)
Døme
100 kr gjeld lite i dag
;
kvitteringa gjeld som garanti
;
han gjeld for å vere sterk
i
presens partisipp
:
vere gyldig, lovleg, offisiell
;
telje (med), bli rekna med
;
stå ved lag
;
vere gjengs
Døme
billetten gjeld i to veker
;
utsegna gjeld ikkje absolutt
;
det same gjeld ...
–
det same er tilfellet med ...
;
dette gjeld(st) ikkje
–
er ikkje tillate etter reglane, el. blir ikkje rekna med
etter gjeldande lov, rettskriving
;
det gjeldande synet i dag er ...
dreie seg om, vedkome, spørjast om
Døme
det gjeld (om) livet
–
står om
;
alt som gjeld saka
;
saka gjeld nokre skattespørsmål
;
når det gjeld midlane, så er dei ordna
;
ho tek eit tak dersom (el. når) det gjeld
–
dersom, når det knip, er alvor
;
no gjeld det!
–
no må ein skjerpe seg e l
vere naudsynt, krevjast
her gjeld det (om) å vere lur
Faste uttrykk
gjere seg gjeldande
hevde seg, bli lagd merke til
Artikkelside
ful
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fúll
‘stinkande, urein’
Tyding og bruk
lur
(
5
V)
,
sløg
,
utspekulert
;
falsk
(
2
II)
Døme
fule folk
;
fule auge(kast)
;
glane, le fult
vanskeleg
,
flokete
,
motskapa
Døme
ein ful knute
;
eit fult føre
sannsynleg
Døme
det er fult (for noko)
–
det er truleg (at noko hender el. er tilfellet)
sint
Døme
vere ful på nokon for noko
uvenleg
,
lei
(
3
III)
Døme
vere ful med
el.
ved nokon
brunstig
Døme
katta, bikkja er ful
el.
lauper ful
el.
flyg ful
Artikkelside
flir
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
flire
(
2
II)
Tyding og bruk
det å flire
;
lått
(
1
I
, 1)
,
glis
(
2
II
, 1)
Døme
løyne ein flir
;
respondere med ein lur flir
Faste uttrykk
tørke fliren av
få nokon til å bli alvorleg
Artikkelside
fiffig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
lur
(
5
V)
,
smart
(1)
;
utspekulert
(1)
,
snedig
(1)
Døme
eit fiffig påfunn
Artikkelside
bondeful
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lur og utkropen (i handel
eller
drøftingar)
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100