Avansert søk

381 treff

Bokmålsordboka 189 oppslagsord

landslott

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: avgift som en notfisker skulle betale til grunneieren av det landstykket der nota ble dratt i land

landsfengsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

til 2001: sentralt fengsel for lovbrytere som skulle sone minst seks måneder

medvitende

adjektiv

Betydning og bruk

som sammen med andre vet om eller er innvidd i en hemmelighet
Eksempel
  • de var medvitende om det som skulle skje

mene, meine

verb

Opphav

norrønt meina; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha i tankene;
    tenke på;
    sikte til
    Eksempel
    • det mener du ikke!
    • si det en mener;
    • jeg skjønner ikke hva du mener
  2. ha til hensikt
    Eksempel
    • hun mente ikke å gjøre noe galt;
    • det var ikke så galt ment som det var sagt;
    • mene alvor;
    • han mente det godt
  3. tro, synes
    Eksempel
    • jeg mener at jeg så det i avisen i går;
    • han visste ikke hva han skulle mene om den saken
  4. brukt for å framheve noe som et faktum
    Eksempel
    • ja, det skulle jeg mene!

Faste uttrykk

  • mene på
    ha til hensikt
    • hun var ment på å reise

futurum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin futurus ‘som skal bli’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: verbalform som markerer framtid

Faste uttrykk

  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’

monne 2

verb

Opphav

norrønt munu

Betydning og bruk

foreldet: ville, skulle, komme til å;
jamfør mon
Eksempel
  • jeg reiser, hva hun enn mon si;
  • jeg ønsker dem alt godt, hvor de enn monne være

moro 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mot (1 og ro (1

Betydning og bruk

noe en har glede eller skøy av;
Eksempel
  • dans og moro;
  • det ble brått slutt på moroa;
  • uskyldig moro;
  • være full av moro;
  • for moro skyld

Faste uttrykk

  • ha moro av
    • synes at noe eller noen er komisk
    • ha lyst til eller interesse av
      • jeg skulle ha moro av å prøve
  • være/ bli med på moroa
    være eller bli med på alt som foregår;
    ta det som følger med

hilse

verb

Opphav

norrønt heilsa, beslektet med hel (1, heil (2; hell (1 og helse

Betydning og bruk

  1. ønske vel møtt eller farvel med ord eller bevegelse
    Eksempel
    • hilse med hånden;
    • hilse i hånden;
    • de hilste hverandre med et kyss på kinnet;
    • den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn;
    • hilse velkommen til møtet
  2. overbringe en hilsen
    Eksempel
    • hils alle kjente;
    • jeg skal hilse fra foreldrene mine;
    • jeg skulle hilse og si takk for lånet
  3. i militæret: gjøre honnør (2)
    Eksempel
    • soldaten hilste med hånden til lua
  4. Eksempel
    • du må stikke innom og hilse på oss en dag;
    • i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
  5. Eksempel
    • bli hilst med sterkt bifall;
    • mange hilste forslaget med glede

Faste uttrykk

  • hilse på noen
    si hei til noen;
    presentere seg for noen
    • jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag;
    • vi hilste så vidt på henne i byen i dag

tempel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin templum, egentlig avgrenset del av himmelen som augurene skulle observere

Betydning og bruk

  1. (hedensk) gudshus
  2. i overført betydning om helligdom:
    Eksempel
    • naturens tempel

Faste uttrykk

  • Thalias tempel
    teateret

gripe an

Betydning og bruk

ta fatt på;
gjøre;
Se: gripe
Eksempel
  • hvordan skulle de gripe dette an?

Nynorskordboka 192 oppslagsord

modal

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin modalis; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: som uttrykkjer modus (1)
  2. i musikk: som gjeld kyrkjetoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja

levande

adjektiv

Opphav

av leve (2

Tyding og bruk

  1. som lever;
    som er i live
    Døme
    • levande skapningar;
    • kvalen føder levande ungar;
    • dei har alltid levande blomstrar på bordet;
    • heldigvis kom vi levande frå brannen
    • brukt som substantiv:
      • levande og døde
  2. Døme
    • gje ei levande framstilling av noko
    • brukt som adverb:
      • dei er levande interesserte i moderne kunst
  3. framleis aktuell
    Døme
    • levande tradisjonar
  4. mogleg eller verd å leve i eller med
    Døme
    • her er ikkje levande

Faste uttrykk

  • ei levande legende
    ein person som er vorten ei legende (2) medan han eller ho framleis lever
    • politikaren er ei levande legende i partiet
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • ikkje ei levande sjel
    ikkje eit einaste menneske;
    ingen
    • eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
  • levande lys
    tent stearinlys
    • vi hadde fyr i peisen og levande lys
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • levande vekt
    vekt av eit husdyr;
    til skilnad frå slaktevekt
  • meir død enn levande
    berre så vidt i live
    • da dei fann henne, var ho meir død enn levande

på nippet

Tyding og bruk

nær ved (å gjere eller hende);
Sjå: nipp,
Døme
  • dei var på nippet til å gje opp;
  • det var på nære nippet det skulle gått gale

nipp 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘ytste spissen av noko’; samanheng med nibbe

Faste uttrykk

  • på nippet
    nær ved (å gjere eller hende);
    på hekta
    • dei var på nippet til å gje opp;
    • det var på nære nippet det skulle gått gale

inspisere

inspisera

verb

Opphav

av latin inspicere ‘sjå inn i’

Tyding og bruk

sjå etter;
føre tilsyn med;
kontrollere noko for å sjå om det er i orden
Døme
  • arbeidstilsynet skulle inspisere fabrikklokala;
  • kongen inspiserte æreskompaniet

innskjerpe

innskjerpa

verb

Opphav

etter tysk einschärfen

Tyding og bruk

innstendig påminne;
innprente nøye
Døme
  • styresmaktene måtte innskjerpe at reglane skulle følgjast

instruere

instruera

verb

Opphav

frå latin ‘byggje, ordne, skipe, undervise’

Tyding og bruk

  1. gje opplæring;
    øve opp;
    Døme
    • ho instruerte meg i korleis eg skulle bruke maskinen;
    • instruere hopparane i rett utgangsstilling;
    • instruere skodespelarar
  2. gje pålegg om
    Døme
    • han var instruert om ikkje å seie noko

landslott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: avgift som ein notfiskar skulle betale til grunneigaren når stranda hans vart brukt til å dra nota i land på;

landsfengsel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

til 2001: sentralt fengsel for lovbrytarar som skulle sone minst seks månader