Nynorskordboka
innskjerpe
innskjerpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innskjerpaå innskjerpe | innskjerpar | innskjerpa | har innskjerpa | innskjerp!innskjerpa!innskjerpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innskjerpa + substantiv | innskjerpa + substantiv | den/det innskjerpa + substantiv | innskjerpa + substantiv | innskjerpande |
Opphav
etter tysk einschärfenTyding og bruk
innstendig påminne;
innprente nøye
Døme
- styresmaktene måtte innskjerpe at reglane skulle følgjast