Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
304 treff

Bokmålsordboka 173 oppslagsord

musikkhistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

historie om musikkens utvikling
Artikkelside

naturhistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. vitenskap om og framstilling av jordas historie innenfor zoologi, botanikk, paleontologi og geologi
  2. nå sjelden: naturfag, særlig zoologi og botanikk
Artikkelside

nasjonalitetsprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

prinsipp som går ut på at politiske grenser bør trekkes slik at folket i tilstrekkelig grad kan samles rundt felles historie, kultur og språk;
jamfør nasjon (1)
Artikkelside

nasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natio ‘fødsel’

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som føler seg som en enhet på grunn av felles historie og kultur, oftest også felles språk;
    Eksempel
    • hele nasjonen stod bak kravet;
    • den samiske nasjon
  2. Eksempel
    • selvstendig nasjon;
    • demokratiske nasjoner

Faste uttrykk

  • De forente nasjoner
    organisasjon grunnlagt i 1945 som samarbeidsforum for alle selvstendige stater i verden
Artikkelside

narre

verb

Opphav

fra tysk; jamfør narr

Betydning og bruk

Eksempel
  • narre noen til å gjøre noe

Faste uttrykk

  • narre april
    fortelle en usann historie 1. april
    • å narre april er en gammel skikk
Artikkelside

historiens skraphaug

Betydning og bruk

sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider;
Eksempel
  • apartheid havnet på historiens skraphaug
Artikkelside

nasjonaldag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

årlig festdag til minne om en begivenhet i et folks historie
Eksempel
  • 17. mai er nasjonaldag i Norge
Artikkelside

klissete, klisset

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er som kliss (1, 1);
    Eksempel
    • det var vått og klissete i teltet;
    • være klissete på fingrene
  2. som er preget av føleri eller erotikk (1);
    Eksempel
    • klissete prat;
    • en klissete historie
Artikkelside

løgnhistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

løgnaktig, oppdiktet historie
Artikkelside

lei 4

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Betydning og bruk

  1. som medfører ubehag;
    Eksempel
    • en lei historie;
    • det er leit å forstyrre henne;
    • det er leit å måtte si dette
  2. Eksempel
    • en lei sykdom;
    • være lei til å overdrive;
    • være lei mot noen
  3. som kjenner kjedsomhet eller ulyst;
    Eksempel
    • være lei av noe;
    • være lut lei alt sammen;
    • gå lei av
  4. som er trist (1) til sinns;
    Eksempel
    • være lei seg
  5. om forhold: beklagelig, synd
    Eksempel
    • det var leit at han ikke kunne komme

Faste uttrykk

  • se seg lei på
    få nok av
  • si seg lei for
    si at en er lei seg for eller angrer på noe
  • være lei for
    gjøre en vondt
    • jeg er lei for det;
    • jeg er lei for usikkerheten dette skaper
Artikkelside

Nynorskordboka 131 oppslagsord

lagnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laginn, av leggja ‘avgjere’; av lagen

Tyding og bruk

  1. det som er fastsett for ein (av ei høgare makt)
    Døme
    • ein lyt finne seg i lagnaden sin;
    • ingen kan rømme frå lagnaden sin
  2. noko eller nokon som er eller blir avgjerande for ein
    Døme
    • den mannen vart lagnaden hennar
  3. livsløp, historie
    Døme
    • dei fekk ein tung lagnad
  4. endeleg utfall
    Døme
    • lagnaden din er avgjord;
    • få same lagnaden som forgjengaren sin
  5. i bunden form eintal: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv
    Døme
    • tru på lagnaden

Faste uttrykk

  • utfordre lagnaden
    gjere noko vågalt
Artikkelside

lager

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, samanheng med liggje; same opphav som leir (1 og læger

Tyding og bruk

  1. opplagsstad for varer, avling eller liknande
    Døme
    • gå og hente noko på lageret;
    • produsere noko for lager
  2. forråd, varemengd
    Døme
    • ha eit lager med ost;
    • selje ut lageret
  3. maskindel som held på plass ein roterande aksling;
    jamfør kulelager

Faste uttrykk

  • ha på lager
    • ha tilgjengeleg på eit lager
      • ha kjøt på lager
    • sitje inne med og vere klar til å hente fram
      • ho hadde alltid ei god historie på lager
Artikkelside

rollespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. improvisert gruppearbeid der deltakarane speler roller i tenkte situasjonar frå det verkelege livet
    Døme
    • kurset er sett saman av førelesingar, samtalegrupper og ulike rollespel
  2. spel eller leik der kvar deltakar spelar ei rolle med gjevne eigenskapar, ofte sett i ei fiktiv verd, der dei skal fortelje ei historie gjennom spelet
    Døme
    • rollespelet er sett i ei fantasiverd med drakar og demonar;
    • ho spela rollespel på dataen
Artikkelside

kosteleg

adjektiv

Opphav

norrønt kostuligr, frå lågtysk; av koste (1

Tyding og bruk

  2. svært morosam
    Døme
    • ei kosteleg historie
    • brukt som adverb
      • more seg kosteleg
Artikkelside

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyre kva ein seier
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    • vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    • passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside

i.e.

forkorting

Opphav

av latin id est ‘det er’

Tyding og bruk

forkorting for det er eller det vil seie
Døme
  • dei vil ta vare på munnleg historie, i.e. lyd- og videoopptak av forteljingar om levd liv
Artikkelside

klassisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin classicus ‘førsteklasses’; jamfør klassikar

Tyding og bruk

  1. som høyrer til antikken
    Døme
    • klassisk arkeologi
  2. Døme
    • eit klassisk arbeid;
    • ein klassisk kriminalroman;
    • klassisk musikk
  3. rein, harmonisk
    Døme
    • ein klassisk profil
  4. som høver godt;
    Døme
    • eit klassisk døme;
    • ein klassisk replikk;
    • eit klassisk tilfelle

Faste uttrykk

  • klassisk danning
    danning som byggjer på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken
  • klassiske språk
    gresk og latin
Artikkelside

klassisk danning

Tyding og bruk

danning som byggjer på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken;
Sjå: klassisk
Artikkelside

livshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

historie om eller skildring av eit menneskeliv
Artikkelside

koke i hop

Tyding og bruk

finne på, dikte opp;
Sjå: koke
Døme
  • koke i hop ei historie
Artikkelside
Side 5 av 18