Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
90 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

syn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se, synssans
    Eksempel
    • svekkes på synet;
    • ha godt syn
  2. det å få øye på
    Eksempel
    • ved synet av noe
    • det å kunne ses, med gammel genitiv etter til:
    • med gammel dativ etter av:
  3. noe som en ser, skue (1
    Eksempel
    • et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
    • usedvanlig skue
      • hun var så vakker at det var et syn
    • noe som viser seg for ens indre blikk, visjon
      • store syner åpenbarte seg for henne
  4. Eksempel
    • se syner
  5. Eksempel
    • sola skar i synet;
    • fly i synet på hverandre
  6. Eksempel
    • ha et annet syn på saken

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på skrømt, på liksom
  • komme til syne
    bli synlig, komme innen synsvidde
  • tape av syne
    miste øyekontakt med (noe)
Artikkelside

stusslig

adjektiv

Opphav

trolig av stuss (4

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er stusslig å være alene;
  • et stusslig sted
Artikkelside

sture

verb

Opphav

norrønt stúra

Betydning og bruk

være trist, sørgmodig, vantrives
Eksempel
  • gå hjemme og sture;
  • blomstene sturet i det kalde været
Artikkelside

stur

adjektiv

Opphav

av sture

Betydning og bruk

Eksempel
  • sitte stur og stille
Artikkelside

solstreif

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

streif av solskinn
  • i overført betydning:
    • et solstreif i en grå og trist hverdag
Artikkelside

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; se slutte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • få (en) slutt;
    • ta slutt;
    • gjøre slutt på, få slutt på noe;
    • til slutt – til sist;
    • jeg er redd dette blir slutten for henne – redd at hun kommer til å dø
  2. siste del, rest
    Eksempel
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Faste uttrykk

  • til siste slutt
    til siste øyeblikk
Artikkelside

formørke

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre mørkere
    Eksempel
    • skyer formørket himmelen
  2. stenge utsikten til en lyskilde;
    skygge for
    Eksempel
    • månen formørker sola
  3. i overført betydning: gjøre dyster og trist
    Eksempel
    • formørke tilværelsen;
    • tiden ble formørket av krig;
    • du må ikke la dette formørke livet ditt
Artikkelside

dyster

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • et dystert landskap;
  • ha dystre minner fra bardommen;
  • så dyster du ser ut!
Artikkelside

drikkfeldig

adjektiv

Opphav

av lavtysk -feldig; etterleddet av falle (2

Betydning og bruk

forfallen til alkohol;
jamfør drikk (2)
Eksempel
  • hovedpersonen i boka er en trist og drikkfeldig politimann
Artikkelside

deprimert

adjektiv

Opphav

av deprimere

Betydning og bruk

Eksempel
  • virke deprimert;
  • være sterkt deprimert;
  • det gjør meg deprimert
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

ubod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

trist bodskap
Døme
  • gå med, kome med, ta imot, få (eit) ubod
Artikkelside

tunglyndt, tunglynt

adjektiv

Tyding og bruk

trist til sinns, nedstemd, sturen, hugtung, melankolsk, tungsindig
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljar – tjukke, seige;
    • tung staving, taktdel – med sterkt trykk;
    • tung svevn, rus – sterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystet – kjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stil – omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikk – sein og vanskeleg;
    • tung kost, mat – tungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for det
    vere sein til å lære el. arbeide
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    treg, sein
  • tung sjø
    (sjø med) store, kraftige bølgjer
  • tungt narkotikum
    sterkt rusmiddel
  • tungt stoff
    innhald, stoff som er vanskelegå forstå
Artikkelside

tungsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tungsamt arbeid;
    • det var tungsamt mang ein gong
  2. Døme
    • ein tungsam lagnad;
    • tungsame tidender;
    • det blir tungsamt når du reiser
Artikkelside

trøysteslaus

adjektiv

Tyding og bruk

trist, deprimerande, elendig
Døme
  • trøysteslause tilhøve;
  • eit trøysteslaust liv;
  • eit trøysteslaust syn
Artikkelside

tristesse

substantiv hankjønn

Uttale

-esˊs

Opphav

fransk; av trist

Tyding og bruk

mørk stemning;
Artikkelside

tragikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. tema i ein tragedie (1 og 2)
    Døme
    • tragikken ligg i brytinga mellom ideal og røyndom
  2. grunnlag for ei sørgjeleg eller trist utvikling;
    årsak til ein tragedie (3)
    Døme
    • tragikken attom elendet
Artikkelside

tragedie

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk truleg av tragos ‘geitebukk’ og ode ‘song’

Tyding og bruk

  1. drama der personar går til grunne på grunn av uløyselege karakterkonfliktar, lagnadsbundne liv eller liknande;
    klassisk, litterært (dramatisk) verk med trist innhald og sørgjeleg slutt;
    motsett komedie (1)
    Døme
    • gresk tragedie;
    • ein tragedie av Racine;
    • helten, heltinna i ein tragedie
  2. i antikken: gresk festspel som handla om gudane og vart framført av kor
  3. Døme
    • tragedien skjedde på den såpeglatte vegen
    • uheldig utvikling, ulykkeleg periode
      • opphaldet hans i utlandet vart ein einaste tragedie
Artikkelside

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segn – få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuld – på liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det
Artikkelside

svartsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

trist, pessimistisk syn
Døme
  • pietistisk svartsyn
Artikkelside
Side 4 av 5