Avansert søk

91 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

sælebot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sálubót, av sála ‘sjel’

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er sælebot å hjelpe folk som trenger det;
  • for sælebots skyld

sunn

adjektiv

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. ikke syk, frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut;
    • en sunn sjel i et sunt legeme
    • helsestyrkende
      • sunn og nærende kost;
      • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  2. Eksempel
    • sunn fornuft, skepsis

soul

substantiv hankjønn

Uttale

såul

Opphav

engelsk egentlig ‘sjel’

Betydning og bruk

  1. amerikansk musikkform som er påvirket av de svartes religiøse musikk;
  2. nerve i musikken
    Eksempel
    • musikken hans hadde soul

slavesjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lav og feig sjel

skjærsild

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skírslareldr, av skírsl ‘renselse’; etter latin ignis purgatorius

Betydning og bruk

  1. etter katolsk lære: lutringsprosess etter døden som befrir en sjel fra synd og skyld
  2. hard prøve, ildprøve
    Eksempel
    • måtte igjennom en sann skjærsild av spørsmål

sjelegave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om romersk-katolske forhold: gave som blir gitt til kirken til beste for en avdøds sjel

fortred

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • han var dem til fortred

Faste uttrykk

  • ikke gjøre noen/noe fortred
    være helt ufarlig
    • hun gjorde aldri en sjel fortred;
    • han gjør ingen fortred

dyse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra slavisk dusja ‘ånde, sjel’

Betydning og bruk

tut som regulerer væske eller gass som strømmer ut fra et rør
Eksempel
  • skift ut alle skadede dyser

cello

substantiv hankjønn

Uttale

selˊlo; (t)sjelˊlo

Opphav

forkorting for italiensk violoncello, diminutiv av violone ‘kontrabass’; beslektet med fiolin

Betydning og bruk

firestrenget strykeinstrument som ligger mellom kontrabass og bratsj i format og toneomfang

besjele

verb

Uttale

besjeˊle

Opphav

fra tysk; av sjel

Betydning og bruk

  1. oppfatte noe som om det har sjel
    • brukt som adjektiv
      • besjelt natur
  2. Eksempel
    • være besjelt av en visjon;
    • være besjelt av en idé

Nynorskordboka 47 oppslagsord

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

  1. uvisse (om kva som er best eller rettast);
    • det er, finst ikkje tvil (i mi sjel) om det;
    • det rår tvil om opphavet;
    • reise tvil om noko;
    • skifte mellom tvil og tru;
    • eg er i (sterk) tvil om kva eg skal gjere;
    • gå med på noko under tvil;
    • dette er utan tvil rettheilt sikkert;
    • dette er heva over all tvil;
    • feie all tvil til sideovertyde alle;
    • tvilen skal kome tiltalte til gode
  2. i fleirtal:
    • eg har mine tvil (om dette går)

Faste uttrykk

  • dra i tvil
    tvile på (noko)

sål 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sál(a), frå gammalengelsk; truleg samanheng med sjel

Tyding og bruk

søke 1, søkje 1

søka, søkja

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. prøve å få, finne;
    trå etter
    Døme
    • søke råd, trøyst hos nokon;
    • søke lykka;
    • søke Gud
    • leite etter
      • hjelpemannskap har søkt i heile natt
    • i presens partisipp:
      • ei søkjande sjel
  2. gå, gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • laksen søker opp i elvane for å gyte;
    • søke kyrkje;
    • søke livd;
    • båtane søkte hamn i uvêret;
    • fisken søker mot straumen
    • vende seg til
      • søke dokter
  3. skriftleg oppmode om å få
    Døme
    • søke (på) ei stilling;
    • søke (om) stipend;
    • etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att;
    • firmaet søker etter øvde fagarbeidararaverterer etter;
    • søke om løyve, om utsetjing

soul

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk eigenleg ‘sjel’

Tyding og bruk

amerikansk jassform som er påverka av religiøs (afroamerikansk) song;

slavesjel

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

feig sjel

skjærseld, skirseld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skírslareldr av skírsl ‘reinsing’ etter; latin ignis purgatorius

Tyding og bruk

  1. etter katolsk lære: reinsing etter døden som frir ei sjel frå synd og skuld
  2. hard prøve, eldprøve
    Døme
    • kandidatane måtte gjennom ein skjærseld av spørsmål

skjorte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skyrta; samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

klesplagg (med krage og knapping i brystet) til å ha på overkroppen
Døme
  • arbeidsskjorte;
  • bunadsskjorte;
  • flanellsskjorte;
  • underskjorte;
  • korterma, langerma skjorte;
  • vere ei sjel og ei skjortesjå sjel (1)

sjellaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan sjel;
utan djupare åndeleg verdi

shelterdekk

substantiv inkjekjønn

Uttale

utt sjelˊter-

Opphav

engelsk av shelter ‘livd, ly’

Tyding og bruk

dekk over hovuddekket langs heile skipet

reinse

reinsa

verb

Opphav

norrønt hreinsa; av rein (3

Tyding og bruk

  1. fjerne skit, avfall, uynskte partiklar eller iblandingar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel, medikament eller liknande
    Døme
    • reinse ein motor;
    • reinse ein dress;
    • reinsa vatn, parafin, bomull;
    • reinse blodet, såret
    • i overført tyding:
  2. reinske (sjå det)
    Døme
    • reinse fisk, bær, frø
  3. gjere rein, fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
    Døme
    • reinse for mistanke;
    • reinse menneskesinnet med song og tonar;
    • reinse for synd og last;
    • reinse si sjel

Faste uttrykk

  • reinse lufta
    snakke ut og dermed fjerne kunstige motsetnader
  • reinse språket
    drive målrøkt; jamfør purisme og språkreinsing