Nynorskordboka
skjærseld, skirseld
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skirseld | skirselden | skirseldar | skirseldane |
| ein skjærseld | skjærselden | skjærseldar | skjærseldane |
Opphav
norrønt skírslareldr, av skírsl ‘reinsing’; etter latin ignis purgatoriusTyding og bruk
- etter katolsk lære: reinsing etter døden som frir ei sjel frå synd og skuld
- hard prøve;
Døme
- kandidatane måtte gjennom ein skjærseld av spørsmål