Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
96 treff
Bokmålsordboka
47
oppslagsord
søvndrukken
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
tung, ør av søvn
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǿtr
Betydning og bruk
som smaker som sukker
;
motsatt
sur
Eksempel
søte
kaker
;
vinen var litt for
søt
;
søte
saker
–
slikkerier
som ikke er sur, frisk
Eksempel
søt
melk
rolig
,
behagelig
Eksempel
ligge i sin
søteste
søvn
;
sove
søtt
øm
,
varm
Eksempel
søte
ord
;
et
søtt
kyss
nett
(
2
II)
,
yndig
Eksempel
en
søt
unge
;
katten er søt
vennlig
,
elskverdig
Eksempel
være
søt
mot alle
(tilgjort) blid
et
søtt
smil
snill
men
søte
deg, hør nå her!
Faste uttrykk
leve det søte liv
(etter
italiensk
la dolce vita
) et liv i fest og luksus
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
lavtysk
Betydning og bruk
ikke syk, frisk
Eksempel
være
sunn
og frisk
;
se sterk og
sunn
ut
;
en
sunn
sjel i et sunt legeme
helsestyrkende
sunn
og nærende kost
;
mosjon og rikelig med søvn er sunt
sindig
,
praktisk
Eksempel
sunn
fornuft, skepsis
bra
,
positiv
(
4
IV
, 1)
sunn
ungdom
;
slikt er ikke
sunn
lesning for barn
god
bedriften har en
sunn
økonomi
Artikkelside
sove
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sofa
Betydning og bruk
være i søvntilstand
Eksempel
sove
som en stein
–
sove tungt
;
sove
middag
–
ta seg en lur etter middag
i
presens partisipp
:
ikke komme
sovende
til noe
–
ikke uten hardt arbeid
;
sove
bort tiden
–
spille (ved søvn)
;
sove
inn
–
sovne
;
sove
over (seg)
–
forsove seg
;
sove
ut rusen
være sløv, uoppmerksom
Eksempel
sitte og
sove
i timene
ikke være i bruk
loven har
sovet
siden 1957
dovne bort
Eksempel
beinet mitt
sover
Faste uttrykk
sove hen
dø
sove på noe
tenke over noe (
egentlig
til neste dag)
sove ut
hvile, styrke seg ved søvn
Artikkelside
sovne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sofna
;
av
sove
Betydning og bruk
falle i søvn
Eksempel
sovne
fra det hele
Faste uttrykk
sovne inn
også: dø
Artikkelside
sovesyke
,
sovesjuke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
smittsom (ofte dødelig) sykdom som ytrer seg ved feberanfall, interesseløshet og sterk trang til søvn
;
form for hjernehinnebetennelse
Artikkelside
somnambul
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
somnus
‘søvn’ og
ambulare
‘gå’
Betydning og bruk
søvngjengersk
;
som befinner seg i en tilstand av somnambulisme
Artikkelside
slummer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slumre
Betydning og bruk
lett søvn
Eksempel
falle i
slummer
Artikkelside
seg
pronomen
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sik
Betydning og bruk
brukes for tredje
person
entall
og
flertall
som
refleksivt
objekt i tilknytning til verb:
Eksempel
kjøpe
seg
en bil
;
få
seg
noe mat
;
føle
seg
uten ansvar
;
han sier
seg
å ha utrettet store ting
;
gå
seg
en tur
;
forkjølelsen hadde bitt
seg
godt fast
;
gråte
seg
i søvn
;
landskapet åpnet
seg
;
sette
seg
til rette
;
hun skjøt
seg
;
like
seg
godt
i prep-uttr:
Eksempel
ha mange penger på
seg
;
være helt fra
seg
(av raseri)
;
en sak for
seg
;
betale hver for
seg
;
være rask av
seg
;
ikke gjøre mye av
seg
Faste uttrykk
ha noe for seg
være sannsynlig, en god idé
være for seg
langt framme (etter alderen)
være noe for seg selv
utmerke seg; være uvanlig (innenfor sin gruppe)
være om seg
påpasselig med hensyn til sin egen fordel
Artikkelside
forakte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘ikke akte’
Betydning og bruk
ha lave tanker om, se ned på
;
ringeakte
,
mislike
Eksempel
forakte
svakhet
;
forakte seg selv
;
forakte sitt eget opphav
Faste uttrykk
ikke å forakte
ikke verst
;
ganske god
litt søvn er ikke å forakte
;
et godt måltid er ikke å forakte
Artikkelside
Nynorskordboka
49
oppslagsord
svevndrukken
,
søvndrukken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tung, ør av søvn
Artikkelside
svevndyssande
,
søvndyssande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som dyssar ein i søvn, som gjer ein trøytt
Døme
ein jamn og
svevndyssande
dur
;
eit
svevndyssande
foredrag
Artikkelside
sovesjuke
substantiv
hankjønn eller hokjønn
sovesykje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smittsam (ofte dødeleg) sjukdom som viser seg med feber, sløleik og sterk trong til søvn
Artikkelside
sove
sova
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
sofa
Tyding og bruk
liggje i ein medvitslaus kviletilstand
;
liggje i søvn,
motsett
vake
(
2
II
, 1)
Døme
sove som ein stein
–
sove tungt
;
sove middag
–
ta seg ein lur etter middag
;
sove bort tida
–
spille (med soving)
;
sove over (seg)
–
forsove seg
;
sove ut rusen
i
presens partisipp
:
ikkje kome sovande til noko
–
ikkje utan hardt arbeid
vere dorsk, sløv
;
følgje dårleg med
Døme
sitje og sove i timane
ikkje vere i bruk
lova har sove sidan 1930
dovne bort
Døme
armen min søv
Faste uttrykk
sove inn
sovne, døy
sove på
tenkje over (noko) (eigenleg til neste dag)
sove ut
kvile, styrkje seg med soving
Artikkelside
sovne
sovna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sofna
;
av
sove
Tyding og bruk
falle i søvn
Døme
sovne frå alt saman
Faste uttrykk
sovne inn
òg: døy
Artikkelside
sovemiddel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
narkotisk middel som framkallar søvn
Artikkelside
somnambul
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
somnus
‘søvn’ og
ambulare
‘gå’
Tyding og bruk
som går i søvne
;
som er i ein tilstand av somnambulisme
Artikkelside
siesta
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
spansk
‘middagstid, -søvn’,
eigenleg
‘sjette timen’ av
;
latin
sexta
(
hora
)
Tyding og bruk
matkvild,
middagslur
Døme
halde siesta
Artikkelside
seg
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
sik
Tyding og bruk
objektsform brukt for 3.
person
eintal
og
fleirtal
i samband med verb:
Døme
ho slo seg
;
han likte seg
–
han treivst
;
det forstår seg
;
landskapet opna seg
;
kjøpe seg ei bok
;
gå seg ein tur
;
få seg noko mat
;
sjukdomen beit seg godt fast
;
gråte seg i søvn
;
setje seg til rette
;
kjenne seg utan ansvar
i preposisjonsuttrykk:
Døme
gjere mykje av seg
–
syne att
;
vere snar av seg
;
betale kvar for seg
;
det har mykje for seg
–
det er sannsynleg
;
vere heilt frå seg (av sinne)
–
vitlaus
;
ha mykje pengar på seg
Faste uttrykk
ei sak for seg
eit særskildt punkt, noko anna (enn det som blir drøfta)
like seg dårleg
vantrivast
seg imellom
imellom seg, innbyrdes, segimellom
vere for seg el. om seg
vere frampå
vere noko for seg sjølv
merkje seg ut
Artikkelside
rugge
2
II
rugga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rugga
Tyding og bruk
vogge
(
2
II)
,
gynge
(
2
II)
;
rulle
(
2
II)
,
slingre
Døme
båten rugga
;
sitje og rugge i stolen
;
rugge eit barn i søvn
rikke, lee (på)
Døme
rugge ein stein
gå med voggande gang
Døme
kome ruggande
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100