Bokmålsordboka
slumre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slumre | slumrer | slumra | har slumra | slumr!slumre! |
| slumret | har slumret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slumra + substantiv | slumra + substantiv | den/det slumra + substantiv | slumra + substantiv | slumrende |
| slumret + substantiv | slumret + substantiv | den/det slumrede + substantiv | slumrede + substantiv | |
| den/det slumrete + substantiv | slumrete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- sove lett
Eksempel
- hun slumret litt på sofaen
- brukt som adjektiv: som er uvirksom, men kan bli vekket til live
Eksempel
- en slumrende vulkan;
- vekke til live en slumrende mistanke;
- utløse slumrende krefter i samfunnet
Faste uttrykk
- slumre innfalle i søvn;
sovne