Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
93 treff
Bokmålsordboka
43
oppslagsord
surdeig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjærende brøddeig fra tidligere brødbaking som blir brukt i ny deig for å gi hevning
overf: drivende kraft
en uavhengig kirke kunne vært salt og surdeig i samfunnsdebatten
Artikkelside
smørdeig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
deig av smør og mel, butterdeig
Artikkelside
sette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
setja
,
egentlig
kausativ av
sitte
Betydning og bruk
anbringe
,
plassere
Eksempel
sette
snarer, garn
;
sette
penger i banken
;
sette
bort et barn
;
sette
en i fengsel
;
sette
opp en plakat
;
sette
hesten på stallen
;
sette
fra seg en pakke
;
sette
maten på bordet
;
sette
skoene i gangen
;
sette
ut yngel
plante
(
2
II)
sette
poteter, kål
skrive
sette
ut rykter
;
sette
noe fast
–
feste
;
sette
noe i avisen
–
rykke inn
;
sette
noe på trykk
;
sette
navnet sitt under noe
føde
(
2
II)
sette
barn til verden
satse
,
risikere
sette
livet inn
;
sette
alle krefter inn
;
sette
alt inn på noe
;
sette
50 kr på en hest
refleksivt
:
sette
seg høye mål
;
fyllinga må få tid til å
sette
seg
–
sige tettere sammen
;
sette
seg til bords
;
sette
seg ned
bringe, føre i en viss stilling, tilstand
eller lignende
Eksempel
sette
skrekk, mot i en
;
sette
barn på en
;
sette
vondt på folk
;
sette
en fast
–
målbinde
;
sette
en på glid
;
sette
fyr på
;
sette
i brann
;
sette
over styr
;
sette
noe i system
;
sette
noe i stand
;
sette
døra på gløtt
drive
(
3
III
, 7)
sette
noen ut av spill
;
sette
sinnene i kok
;
sette
noe igjennom
refleksivt
:
sette
seg i gjeld
lage
,
danne
Eksempel
sette
opp en fornærmet mine
;
sette
trutmunn
;
sette
sjøbein
;
sette
øl, deig
–
lage i stand til gjæring
;
sette
opp et dokument
;
sette
opp et teaterstykke
;
sette
musikk til et dikt
;
sette
flekk på duken
refleksivt
:
det satte seg verk i såret
typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
sitatene blir satt i kursiv
;
manuskriptet er ferdig til å
settes
begynne (brått)
Eksempel
sette
på sprang
;
sette
noe ut i livet
;
stormen satte inn for alvor
;
sette
i å le, gråte
;
sette
i gang
styrte
sette
etter en
få til å begynne
sette
opp
–
gjøre motstand
;
sette
folk i arbeid
refleksivt
:
sette
seg opp mot noe(n)
;
sette
seg til motverge
;
sette
seg i bevegelse, i sving
føre, frakte (med båt)
Eksempel
sette
en over sundet
gni
,
stryke
Eksempel
sette
noe inn med olje, tjære
Eksempel
sette
opp en stolpe, et telt, et hus
–
reise, bygge
lede
(
2
II
, 2)
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
sette
en inn i noe
;
sette
en på noe
;
sette
en på sporet
hisse
,
pusse
(
1
I)
sette
hunden på en
vurdere
Eksempel
sette
eiendommen til en halv million
;
sette
noe(n) høyt
bestemme
Eksempel
refl:
sette
seg fore
;
sette
noe ut av kraft
;
sette
ut noe
–
utsette
;
sette
en stevne
;
sette
streng straff for noe
;
sette
en frist
slå
(
2
II
, 14)
Eksempel
sette
på strømmen, lyset, bremsene
gi i oppdrag
Eksempel
sette
bort et arbeid
;
sette
de riktige personene på saken
;
sette
noen til en jobb, en oppgave
la tre i funksjon
Eksempel
sette
ned en komité
;
retten, møtet er satt
tenke seg, anta
Eksempel
sett at det gikk galt
Faste uttrykk
sette fast
feste; også: arrestere
sette livet til
miste livet (i ulykke
eller lignende
)
sette over
krysse (elv, sund)
sette pris på
verdsette
sette på ende
snu opp ned på (huset), lage oppstyr
sette på gata
si opp fra husrom
sette på porten
avskjedige
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg på noe
også: hindre
sette utenfor
stenge ute fra
Artikkelside
rårand
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stripe av ustekt
eller
lite stekt deig i brød
Artikkelside
postei
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
middelalderlatin
;
av
latin
pasta
‘deig’
Betydning og bruk
fylt terteform
fin farse av kjøtt, lever
eller
fisk
Artikkelside
fattigmannsbakkels
,
fattigmannsbakkelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
julebakst kokt i smult, laget av tynt utkjevlet deig
Artikkelside
diger
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
digr
;
beslektet
med
deig
Betydning og bruk
som tar mye plass
;
stor, svær
;
omfangsrik
Eksempel
et
digert
beist
;
han var en diger mann
;
veibanen var sperret av digre steiner
;
sette opp et digert glis
Artikkelside
deigete
,
deiget
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilsølt med
deig
Eksempel
være
deigete
på hendene
som har konsistens som en
deig
;
for lite stekt
Eksempel
en
deigete
masse
Artikkelside
deig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
deig
opprinnelig ‘noe eltet, formet’
Betydning og bruk
jevn masse av smådelte ingredienser, væske og andre tilsetningsstoffer
;
rørt
eller
knadd masse til baking, steking
eller lignende
Eksempel
sette en deig
;
kjevle ut en
deig
som etterledd i ord som
brøddeig
kjøttdeig
Artikkelside
butterdeig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Butterteig
‘smørdeig’
Betydning og bruk
deig av smør, mel og vann som er kjevlet og brettet i flere lag med smør mellom lagene
;
smørdeig
Artikkelside
Nynorskordboka
50
oppslagsord
vasskringle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
usukra kringle av deig sett med vatn
Artikkelside
varmheve
,
varmhevje
varmheva, varmhevja
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
heve (deig) under oppvarming
Artikkelside
tertedeig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
deig av mjøl, smør og vatn
Døme
napoleonskake er av tertedeig med egg
Artikkelside
surdeig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten slump av deigen frå ei baking som blir nytta i ein ny deig til heving
Artikkelside
smørdeig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
deig av smør og mjøl
Artikkelside
smokke
smokka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
smyge
Tyding og bruk
setje noko innpå som eit hylster
Døme
smokke på seg trøya
smøye or
Døme
smokke foten or sokken
gjere noko snøgt og uvørde
Døme
smokke i hop ein deig, eit brev
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
eigenleg
kausativ til
sitje
Tyding og bruk
plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad
;
flytte
Døme
setje
maten på bordet
;
setje
skoa i gangen
;
setje
kua på båsen
;
setje
på gata
–
seie opp frå husrom
;
setje
på porten
–
gje avskil, seie opp
plante
(
2
II)
setje
poteter, gulrot
;
setje garn, snarer
;
setje
nokon i fengsel
fø
setje
barn til verda
skyte inn
setje
pengar i banken
;
setje
noko på prent
;
setje
noko i avisa
–
få prenta noko i avisa
skrive
setje
namnet sitt under noko
;
setje
alt inn på noko
;
setje
alle krefter inn
satse
,
våge
(
2
II)
setje
50 kr på ein hest
misse
(
1
I)
setje
livet til
få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
huset på ende
–
snu opp ned på, lage oppstyr
;
setje
fyr på
;
setje
ein på glid
;
setje
barn på
–
gjere gravid
;
setje
skrekk, mot i nokon
;
setje
noko igjennom
;
setje
sinna i kok
;
setje
vondt på folk
setje
seg i gjeld
;
setje
i brann
;
setje
over potetene
–
på omnen for å koke dei
;
setje
over styr
danne
(
1
I)
,
lage
(
3
III)
Døme
setje
flekk på duken
;
setje
musikk til eit dikt
;
setje
deig, øl
–
lage i stand til gjæring
;
setje
sjøbein
;
setje
trutmunn
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje, opne
Døme
setje
noko ut i livet
;
setje
folk i arbeid
setje
seg i rørsla, i sving, til motverje
;
setje
seg opp mot noko(n)
;
stormen sette inn for fullt
;
setje
i gang
;
setje
i å gråte, le
krysse
(
1
I)
setje
over elva
;
setje
opp mot
–
gjere motstand, protestere mot (nokon)
;
setje
på sprang
føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
Døme
setje
ein i land
;
setje
ein over sundet
gni
,
stryke
Døme
setje
noko inn med olje, tjøre
byggje
(
1
I
, 1)
,
reise
(
2
II)
Døme
setje
opp eit hus, ein mur, ein stolpe
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
,
skikke
(2)
Døme
setje
ein på faret
;
setje
ein inn i noko
;
setje
hunden på ein
gjere eit overslag over, verdsetje
Døme
setje
noko(n) høgt
;
setje
pris på
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
slå
(
2
II)
Døme
setje
på bremsene, lyset, straumen
gje i oppdrag, oppgåve
Døme
setje
nokon til ein jobb, ei oppgåve
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet, retten er sett
nemne, peike ut
setje
ned ei nemnd
i
refleksivt
uttrykk
Døme
ho sette seg (ned)
;
det sette seg verk i såret
;
fyllinga må få tid til å
setje
seg
–
sige tettare saman
;
setje
seg høge mål
;
setje
seg inn i
;
setje
seg imot
;
setje
seg til bords
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
set at
med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg,
eller
som eit vilkår
;
tenk om, enn om
;
i logikk: gjer til vilkår at
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (
på grunn av
forsøming
og liknande
)
setje av
merkje av
setje etter
fare, renne etter (nokon)
setje fast
feste, binde (noko)
;
setje i beit; målbinde
;
òg: arrestere (nokon)
setje fram
bere fram
;
òg: hevde
setje
fram mat, ein påstand
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje inn
plassere under tak
;
i
overført tyding
: bruke, yte
setje
inn sykkelen, alle krefter
setje i
ytre seg med kraft
;
plassere
setje i eit skrik
;
setje
i nokon ei skrøne
setje om
omsetje
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
plassere høgt
;
ordne
, stille opp
setje
opp håret, eit reknestykke
;
setje
opp eit dokument, eit teaterstykke
;
setje
opp eit surt andlet
setje på
velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte
;
òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
setje
på større bøling
setje saman
få til å henge saman
;
samle
setje
saman eit band, ei nemnd
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
etle
seg til, gå inn for
setje seg på
òg: hindre (noko)
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje utanfor
stengje (nokon) ute frå
setje ut
vente med (noko)
;
òg: spreie
setje
ut rykte
Artikkelside
set
,
sett
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Satz
;
av
setje
Tyding og bruk
det å
setje
(1)
ut
Døme
kavlane kan vare nokre
set
til
noko som er sett
eller
skal setjast ut (i éin gong på ein stad)
Døme
garn
set
stad der ein set
eller
har sett noko (ut)
Døme
havstrekninga var delt i fleire
set
gjærande masse, deig
vase av fløytingstømmer
hopp
(
1
I)
,
sprang
(
1
I)
;
rykk
Døme
hunden gjorde eit
set
fram
;
kjenne eit
set
i kroppen
Faste uttrykk
i eitt set
uavlateleg, utan stans
med eitt set
brått
Artikkelside
rårand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stripe av usteikt
eller
lite steikt deig i brød
Artikkelside
postei
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
opphavleg av
latin
pasta
‘deig’
Tyding og bruk
terte med fyll i
fin farse av kjøt, lever
eller
fisk
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100