Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
60 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

skride, skri 1

verb

Opphav

norrønt skríða

Betydning og bruk

  1. gå langsomt og verdig
    Eksempel
    • prosesjonen skred forbi
  2. Eksempel
    • jordbunnen skred ut
  3. Eksempel
    • vinteren lakket og skred

Faste uttrykk

  • skride fram
    ha framgang, utvikle seg
  • skride til verket
    gå i gang med noe
Artikkelside

skoreim, skorem

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

reim som holder sko fast over vristen, skolisse
Eksempel
  • ikke være verdig til å løse ens skoreim – (etter Mark 1,7) stå langt under en annen
Artikkelside

sarabande

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og; spansk kanskje fra persisk

Betydning og bruk

(musikk til) høytidelig, verdig spansk dans i tredelt takt
Artikkelside

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt
    • reise, frakte med seilfartøy
      • seile langs hele kysten;
      • vil du seile meg over fjorden?
    • gå i fart
      • han seilte i fem år som stuert;
      • båten seiler på Sør-Amerika
    • navigere, styre (2
      • seile etter landemerker
  2. flyte, drive (med vind og strøm)
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  3. Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå
  4. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen
  5. i presens partisipp:;
    bevege seg verdig
    Eksempel
    • fruen kom seilende inn
  6. Eksempel
    • seile over ende

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile i medvind
    også: ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt
Artikkelside

salvelsesfull

adjektiv

Betydning og bruk

overdrevent høytidelig og verdig
Eksempel
  • salvelsesfulle ord og vendinger;
  • han ble så salvelsesfull
Artikkelside

salvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (det å innvies ved) salving
    Eksempel
  2. overdrevent verdig og høytidelig måte å tale eller være på
    Eksempel
    • tale med salvelse
Artikkelside

fortjeneste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • selge noe med fortjeneste;
    • gi god fortjeneste
  2. det å ha gjort seg verdig til;
    det å fortjene noe
    Eksempel
    • bli behandlet etter fortjeneste;
    • det er ikke min fortjeneste at det gikk bra;
    • det må regnes til hans fortjeneste
Artikkelside

fortjene

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

være verdig;
være berettiget til
Eksempel
  • gjøre seg fortjent til;
  • fortjene ros;
  • hun fortjener en bedre skjebne;
  • boka fortjener å bli lest;
  • dette hadde han ikke fortjent!
  • seieren var fortjent

Faste uttrykk

  • lønn som fortjent
    straff eller lignende som en fortjener
Artikkelside

dignitar, dignitær

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dignus ‘verdig’

Betydning og bruk

høyere embetsmann i stat, kirke eller ved hoff;
Artikkelside

begravelse

substantiv hankjønn

Uttale

begraˊvelse

Opphav

av begrave

Betydning og bruk

det å legge en en død person i graven;
seremoni eller høytidelighet når noen blir begravet;
Eksempel
  • en verdig begravelse;
  • gå i en begravelse;
  • holde begravelse;
  • begravelsen blir på onsdag;
  • sognepresten forrettet ved begravelsen;
  • viktige ritualer som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

fortene

fortena

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør for- (2

Tyding og bruk

vere verdig eller skuldig til
Døme
  • han fortener ein stor takk;
  • fortene hjelp;
  • sigeren var fortent;
  • få straff som fortent;
  • dette hadde ho ikkje fortent!

Faste uttrykk

  • løn som fortent
    straff eller liknande som ein fortener
Artikkelside

dignitar, dignitær

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dignus ‘verdig’

Tyding og bruk

person i høgt embete i stat, kyrkje eller ved hoff;
Artikkelside

beundringsverdig

adjektiv

Tyding og bruk

som er verdig til å bli beundra
Døme
  • eit beundringsverdig mot
Artikkelside

avslutte

avslutta

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; truleg etter tysk

Tyding og bruk

  1. gjere heilt ferdig;
    gjere opp
    Døme
    • avslutte den politiske gjerninga si på ein verdig måte;
    • møtet blir avslutta med ein song;
    • avslutte ein rekneskap
  2. brukt som adjektiv
    Døme
    • ei avslutta gruppe
Artikkelside

avmålt

adjektiv

Opphav

av måle (1 og av (2

Tyding og bruk

  1. som er målt opp, tilmålt
    Døme
    • ikkje eit sekund meir enn den avmålte tida
  2. om rørsler, åtferd: roleg, verdig (2);
    Døme
    • gå med avmålte steg;
    • ha eit avmålt vesen
    • brukt som adverb
      • ho helste avmålt på den politiske motstandaren
Artikkelside

arvtakar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • arvlatar og arvtakar
  2. i overført tyding: person som tek opp arven eller overtek embete etter nokon
    Døme
    • få ein verdig arvtakar;
    • ein opplagd arvtakar til statsministerjobben
Artikkelside
Side 3 av 4