Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Bokmålsordboka
28
oppslagsord
grønnsvær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
svor
Betydning og bruk
tett, sammenhengende dekke med friskt gress
;
vegetasjon
Eksempel
en hage av tett grønnsvær
Artikkelside
grønn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grǿnn
;
beslektet
med
gro
Betydning og bruk
som har en farge som friskt gress (og som ligger mellom gult og blått i fargespekteret)
Eksempel
grønt gress
;
grønne epler
;
ha på seg en grønn kjole
;
den
grønne
øya
med blek ansiktsfarge som tyder på at en er syk, uvel eller utilpass
Eksempel
være grønn i ansiktet av kvalme
;
bli grønn av sjalusi
umoden
Eksempel
grønne
bær
;
sylte
grønne
tomater
om person:
ung
,
uerfaren
Eksempel
i hans
grønne
ungdom
;
være
grønn
på et område
med mål om å beskytte natur og klima
;
miljøvennlig
Eksempel
utvikle en grønn politikk
;
grønn turisme
;
grønne verdier
;
arbeide for en grønn omstilling av transportsektoren
Faste uttrykk
ergre seg grønn
ergre seg forferdelig
gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
det andre har, virker bedre enn det en selv har
grønn av misunnelse
svært misunnelig
grønn bølge
samordnet lysregulering slik at en får
grønt lys
(1)
i flere kryss på rad
politisk strømning som legger vekt på
grønn
(5)
politikk
grønn energi
fornybar energi
grønn lunge
grøntområde
ta vare på byens grønne lunger
grønn mann
lysende grønn menneskefigur i trafikklys som markerer klart for fotgjengere
vente på grønn mann i lyskrysset
grønn revolusjon
innføring av nye hardføre sorter av korn, mais og ris som gir stor produksjonsøkning i landbruket
Indias grønne revolusjon på 60-tallet gjorde landet selvforsynt
gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
;
grønt skifte
solvarmeanleggene gir håp om en grønn revolusjon
grønn stær
øyesykdom der det indre væsketrykket i øyet øker
grønt lys
trafikklys som varsler klar bane
klarsignal, tillatelse
få grønt lys til bygging av gasskraftverk
grønt skifte
gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
få næringslivet til å delta i det grønne skiftet
;
et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
i det grønne
ute i naturen
;
i det fri
love gull og grønne skoger
love rikdom eller andre goder
sove på sitt grønne øre
sove godt
Artikkelside
trehvit
,
trekvit
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
av samme gulhvite farge som friskt, ubehandlet trevirke
Eksempel
trehvite
møbler
Artikkelside
svinge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
svinge
(
1
I)
Betydning og bruk
bevege i bue
Eksempel
svinge
sverdet
;
svinge
en lue i lufta
;
svinge
(med) hatten
;
svinge
øksa
;
svinge
armene
slenge
(
1
I)
svinge
seg fra gren til gren
;
svinge
seg over gjerdet
;
svinge
seg opp til velstand
snu
(
2
II)
,
dreie
Eksempel
svinge
seg i dansen
;
svinge
båten rundt
;
svinge
på rattet
;
båten svingte rundt neset
;
bilen svingte opp foran døra
;
svinge
rundt på hælen
bevege seg i bue
Eksempel
pendelen
svinger
veksle
,
variere
prisene svingte sterkt
;
svinge
mellom håp og fortvilelse
;
folkemeningen
svinger
igjen
–
slår om
i
presens partisipp
, brukt i ed:
Eksempel
ha deg ut, for svarte
svingende
!
danse, spille
eller
synge swing
ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
Eksempel
musikken
svinget
til tider riktig bra
;
få det til å
svinge
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
svingende
og friskt pianospill
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
svinge, bevege hånd, redskap
eller lignende
raskt (mot noe)
Eksempel
slå
i en spiker
;
slå
noe i stykker
;
slå
til en
;
slå
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
en helseløs, i hjel
;
være helt
slått
ut av varmen
–
helt utenfor, satt ut av spill
;
slå
seg igjennom som musiker
–
overleve som
;
slå
seg for sitt bryst
–
se
bryst
(2)
;
slå
seg på brystet
–
se
bryst
;
slå
ut med armene
;
slå
med vingene
;
slå
takten
;
slå
inn 20 kr på kasseapparatet
;
slå
asken av sigaretten
;
slå
på harpe, tromme
;
slå
en pasning
–
i fotball
;
hesten slo bakut
hogge av, skjære
bjørnen slo fem sauer
–
drepte
;
slå
gress med ljå
støte
,
dunke
Eksempel
slå
seg fordervet
;
slå
ut en tann
;
slå
hodet mot noe
banke
(
2
II
, 2)
,
pulsere
Eksempel
mitt hjerte
slår
for deg
beseire
Eksempel
i overført betydning
:
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
;
bli
slått
ut i en turnering
–
satt utenfor
;
slå
en i samløp
;
fienden er
slått
tvinge
(
2
II)
slå
under seg store landområder
;
slå
angrepet tilbake
;
slå
fienden på flukt
ramme
(
3
III)
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
–
syntes plutselig klart
;
bli
slått
av en ulykke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
slående
karakteristikk
–
rammende
gjøre virkning
et teaterstykke som
slår
lage lyd, smell
Eksempel
seilene slo friskt i vinden
;
vinduet stod og slo
;
tordenen slo
;
klokka
slår
lage
,
frambringe
Eksempel
slå
leir
;
slå
krøll på halen
;
slå
en strek over
–
i overført betydning
: betrakte som glemt ; se
strek
;
slå
en sirkel
;
slå
en ring om noe
utføre
slå
mynt
–
prege; også: tjene penger ; se
mynt
(1)
;
slå
triller
;
slå
alarm
;
slå
ild
;
muren slo sprekker
;
slå
en tunnel
;
slå
stiften
–
se
stift
(
1
I)
binde, legge omkring
Eksempel
slå
armene rundt halsen på en
;
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
knytte
(
2
II
, 1)
slå
knute på seg
;
slå
en knute
helle (raskt)
Eksempel
slå
lens
–
se
lens
(
2
II)
;
slå
i seg en dram
;
slå
en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
slå
øynene ned
–
rette
;
slå
opp, etter noe i et leksikon
–
åpne for å undersøke
;
slå
boka sammen
;
slå
opp boka
;
slå
opp døra
;
slå
døra igjen
bevege seg raskt
viseren slo ut
trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
i overført betydning
:
styrte, komme (farende)
en rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
;
bølgene slo over båten
blaffe
flammene slo i været
fortelle
,
erklære
Eksempel
slå
av en prat
–
prate
;
slå
noen konkurs
gå
Eksempel
slå
et slag over golvet
baute
båten slo seg opp mot vinden
med ulik
betydning
i faste uttrykk:
Eksempel
dette vil
slå
ut i høyere priser
–
føre til
;
slå
ut i full blomst
–
springe ut
;
slå
sammen
–
forene
;
slå
av, på lyset, motoren
–
kople inn, ut
brukt
refleksivt
med ulik
betydning
Eksempel
slå
seg i lag med
–
gi seg i lag med
;
sykdommen slo seg på lungene
–
angrep
;
slå
seg til ro
–
roe seg
;
slå
seg til ro med
–
nøye seg med
vri
døra har
slått
seg
Faste uttrykk
få/slå kloa i
også: få tak i
slå an på
flørte med en gutt, ei jente
slå an
være ettertraktet
slå av på
redusere (pris, kvalitet)
slå bort
også: ikke ville snakke om
slå en plate
fortelle en skrøne, lyve
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
slå fra seg
forsvare seg
slå frampå om
antyde
slå følge med
gi seg i følge med
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
styre inn på, begynne med
slå lag med
gi seg i lag med
slå ned på
kaste seg over
slå ned
også: knekke, knuse
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte om
slå opp med
avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå opp
kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
slå på tråden
ringe
slå seg fram
også: arbeide, streve seg fram
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg; bosette seg
slå seg opp
komme ovenpå
slå seg på
begynne med
slå seg til
gi seg til
slå seg vrang
bli umulig
slå seg
også: bli fuktig
eller
rimet
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
slå til
godta, si ja
slå til
også: gripe (hardt) inn
Artikkelside
smittebærer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
friskt menneske som bærer i seg og sprer smitte
Artikkelside
smelle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
lyde kort og skarpt, knalle
Eksempel
det smalt et skudd
;
det
smeller
i en dør
;
seilene smalt friskt i vinden
Artikkelside
blåse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blása
Betydning og bruk
om luft: være i strømmende bevegelse
Eksempel
blåse friskt
;
det
blåser
fra havet
;
vinden blåser mot land
om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
Eksempel
vindkastet blåste bussen av veien
bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
Eksempel
hatten blåste på sjøen
;
taket blåste av huset
puste ut gjennom munn eller nesebor
;
fnyse
Eksempel
oksen blåste i nesen
;
blåse sigarrøyk ut i rommet
;
han bare blåste av det jeg sa
–
avfeide det jeg sa
frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
Eksempel
blåse
på horn
;
dommeren blåste i fløyta
;
blåse
en solo
lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
Eksempel
blåse
såpebobler
;
blåse
glass
sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
Eksempel
blåse håret tørt med føner
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
dommeren blåste av kampen
blåse i
ikke bry seg om
han blåste i advarselen
blåse liv i
få i gang igjen
blåse opp
begynne å blåse
;
blåse stadig kraftigere
blåse
opp til storm
få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
blåse opp en luftmadrass
utvide, forstørre
blåse opp et fotografi
i overført betydning
: gjøre større eller viktigere enn fortjent
;
overdrive
hele saken har blitt blåst opp
blåse rødt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
blåse seg opp
hisse seg opp
blåse seg opp over ledernes grådighet
blåse støvet av
i overført betydning
: ta opp igjen
;
aktualisere
blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
blåse ut
slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
blåse
ut et lys
skjønne hvilken vei vinden blåser
skjønne hvordan en sak utvikler seg
vel blåst
godt gjennomført
;
bra utført
en vel blåst valgkamp
;
vel blåst, alle sammen!
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
grøn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǿnn
;
samanheng
med
gro
(
2
II)
Tyding og bruk
som har ein farge som friskt gras (og som ligg mellom gult og blått i fargespekteret)
Døme
grønt gras
;
grøne enger
;
ei grøn jakke
;
den grøne øya
med bleik andletsfarge som tyder på at ein er sjuk, uvel eller utilpass
Døme
bli grøn av kvalme
;
bli grøn av sinne
umoden
Døme
grøne bær
;
sylte grøne tomatar
om folk:
urøynd
,
ung
Døme
han er for grøn til denne stillinga
;
i min grøne ungdom
med mål om å verne om natur og klima
;
miljøvenleg
Døme
grøne politikarar
;
grøne verdiar
;
satse på grøne arbeidsplassar
Faste uttrykk
ergre seg grøn
ergre seg fælt
graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
grøn av misunning
svært misunneleg
grøn bølgje
samordna lysregulering slik at ein får
grønt lys
(1)
i fleire kryss på rad
politisk straumdrag som legg vekt på
grøn
(5)
politikk
grøn energi
fornybar energi
grøn lunge
grøntområde
folk treng grøne lunger å gå tur i
grøn mann
lysande grøn menneskefigur i trafikklys som markerer at det er klart for fotgjengarar
kome seg over vegen medan det er grøn mann
grøn revolusjon
det å føre inn nye hardføre sortar av korn, mais og ris som gjev stor produksjonsauke i landbruket
den grøne revolusjon i Asia
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
;
grønt skifte
byrje på ein grøn revolusjon med overgang til meir miljøvenleg teknologi
grøn stær
augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
grønt skifte
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
vere budd på det grøne skiftet
;
eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
i det grøne
ute i naturen
;
i det fri
love gull og grøne skogar
love rikdom eller andre gode
Artikkelside
trekvit
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
gulkvit som friskt trevyrke
Døme
trekvit kjøkeninnreiing
Artikkelside
smelle
2
II
smella
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
lyde kort og skarpt
Døme
det dundra og small frå skytebana
;
det small i isen
;
flagget small friskt i vinden
breste, sprekke med eit
smell
(
2
II
, 1)
Døme
skaftet small av
bere laust
;
byrje ofseleg
Døme
det small i med kuling frå nordvest
Artikkelside
førevarsel
,
forvarsel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
1
I)
Tyding og bruk
melding gjeven på førehand
;
første
varsel
(1)
Døme
sende ut førevarsel om fare for straumbrot
teikn på noko som skal skje
;
omen
,
varsel
(2)
Døme
utan førevarsel kollapsa veggen til den fulle gjødselkjellaren
;
eit friskt førevarsel om ei ny tid
Artikkelside
ange
2
II
anga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
anga
Tyding og bruk
gje frå seg
ange
(
1
I)
Døme
nysprotte lauv som angar friskt
;
det anga av vår frå det grøne graset
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100