Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
158 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

sikker

adjektiv

Opphav

latin securus

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sikker for fare;
    • her er det sikkert for flom;
    • brannsikker, tyverisikker;
    • isen er sikker;
    • ha en sikker stilling
  2. pålitelig, til å stole på
    Eksempel
    • en sikker hjelp, venn;
    • han er ikke helt sikker for å naske litt – ikke fri for;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst;
    • (det er) én ting (som) er sikkert;
    • det er så sikkert som jeg heter Per;
    • et sikkert middel mot forkjølelse – som ikke slår feil;
    • så sikkert som amen i kirka – ofte i formen kjerka
  3. fast, uryggelig, overbevist
    Eksempel
    • være sikker på noe;
    • ha en sikker tro på noe;
    • være sikker i sin sak;
    • vær du sikker!
  4. Eksempel
    • være sikker på hånden
    • som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikre papirer
    veridpapir som gir god inntekt
Artikkelside

ryggstø

substantiv intetkjønn

Opphav

av stø (2

Betydning og bruk

noe som støtter ryggen når en sitter
Artikkelside

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sitte rolig;
    • sjøen var rolig
  2. Eksempel
    • en rolig bydel;
    • rolige omgivelser;
    • ha en rolig natt, noen rolige år
  3. sorgløs, ubekymret
    Eksempel
    • du kan være helt rolig
  4. Eksempel
    • ta meldingen helt rolig;
    • tale rolig og høflig;
    • en rolig og stø kar
  5. Eksempel
    • leve et rolig og stille liv;
    • landskapets rolige linjer;
    • rolige farger;
    • elva rant rolig forbi
Artikkelside

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Betydning og bruk

  1. virveldyr som lever i vann og puster med gjeller
    Eksempel
    • få mye fisk;
    • sette ut fisk i en dam;
    • fisken biter ikke
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Eksempel
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Eksempel
    • ørreten er rød i fisken
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Fiskene (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Eksempel
    • han er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkes
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • frisk som en fisk
    helt frisk
  • kald fisk
    hard og hensynsløs person
  • løs i fisken
    ha slappe, veike muskler, jamfør fast
  • ta for god fisk
    godta, tro på
  • trives som fisken i vannet
    være i sitt rette element;
    ha det bra
  • verken fugl eller fisk
    verken det ene eller det andre
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase, idiom
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
  • slå fast
    konstatere
Artikkelside

båtstø

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

landingssted for båter;
Eksempel
  • dra båten opp i båtstøa
Artikkelside

Nynorskordboka 132 oppslagsord

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som står fast og godt;
    Døme
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Døme
    • vere stø på handa, foten
  4. Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på noko – sikker, viss
  5. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Døme
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig
Artikkelside

lene 2

lena

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med lein (1

Tyding og bruk

Døme
  • lene seg mot veggen;
  • lene seg innåt veggen;
  • lene seg utover rekkverket;
  • lene hovudet mot ein stein
Artikkelside

lene 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lene (2

Tyding og bruk

noko som er til å lene seg mot;
Artikkelside

logn 2

adjektiv

Opphav

av logn (1; same opphav som lun

Tyding og bruk

  1. still, roleg
    Døme
    • lognt vêr;
    • pusten går jamn og logn
  2. lun (1), varm
    Døme
    • ein logn stad;
    • dyrke jord i logne viker
  3. stillfarande;
    sindig, stø
    Døme
    • han var logn av lynne;
    • logn humor
Artikkelside

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Tyding og bruk

  1. bøyel til å ha om halsen på dyr
  2. halsbøyle av metall nytta som smykke eller til å hengje smykke i
  3. reiskap til å måle diameteren på tre eller stokkar
  4. stø (2 av to krosslagde stenger

Faste uttrykk

  • har ein klave, får ein ku
    har ein det som høyrer til, får ein nok sjølve tingen også
Artikkelside

kulturfond

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fond (2, 1) som skal stø kulturell verksemd
Artikkelside

stø kurs

Tyding og bruk

fast eller sikker retning;
fast haldning eller plan;
Sjå: kurs
Døme
  • flyet hadde stø kurs;
  • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Tyding og bruk

  1. nøye seg med, ta til takke med
    Døme
    • lite seg med det ein har;
    • la seg lite med noko
  2. rette seg etter;
    Døme
    • ungane leit meg ikkje

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på
Artikkelside

krokkjepp

substantiv hankjønn

Opphav

av krok

Tyding og bruk

kjepp med bøygd handtak
Døme
  • stø seg på ein krokkjepp
Artikkelside
Side 3 av 14