Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
129 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

hente inn

Betydning og bruk

Se: hente
  1. samle inn, skaffe;
    Eksempel
    • hente inn penger fra investorer;
    • hente inn informasjon
  2. ta igjen;
    Eksempel
    • hente inn forspranget
Artikkelside

hente

verb

Opphav

norrønt heimta, opprinnelig ‘føre hjem’

Betydning og bruk

  1. gå etter og bringe med seg tilbake
    Eksempel
    • hente posten;
    • hente ved;
    • vil du hente en kniv til meg?
    • jeg henter deg på stasjonen;
    • hente hjelp
  2. skaffe seg, få, vinne
    Eksempel
    • plantene henter næring fra jorda;
    • hente seg ære og berømmelse;
    • vi har lite å hente i dette mesterskapet;
    • her er det mye å hente
  3. lete fram;
    ta, plukke, samle
    Eksempel
    • stoffet er hentet fra muntlige kilder

Faste uttrykk

  • hente inn
    • samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn penger fra investorer;
      • hente inn informasjon
    • ta igjen;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter en påkjenning;
    komme i normal gjenge igjen
  • hente ut
    ta ut fra et sted eller en kilde
    • de hentet ut omkomne og skadde;
    • hente ut informasjon fra databasen
Artikkelside

hente seg inn

Betydning og bruk

samle seg etter en påkjenning;
komme i normal gjenge igjen;
Se: hente
Artikkelside

kjøre inn

Betydning og bruk

Se: kjøre
  1. ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
    Eksempel
    • kjøre inn den nye bilen
  2. hente inn et forsprang;
    nå igjen
    Eksempel
    • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
    • kjøre inn igjen en forsinkelse
Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker
Artikkelside

kvikke seg opp

Betydning og bruk

styrke seg;
hente krefter;
Se: kvikke
Eksempel
  • hun gikk på kafé for å kvikke seg opp
Artikkelside

kvikke

verb

Faste uttrykk

  • kvikke opp
    sette i godt humør;
    live opp
    • det kvikker opp med levende planter
  • kvikke seg opp
    styrke seg;
    hente krefter
    • hun gikk på kafé for å kvikke seg opp
  • kvikke seg
    skynde seg
    • han kvikket seg inn til byen
Artikkelside

journalistikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

virksomhet som består i å hente inn, bearbeide og formidle nyheter og opplysninger til publikum gjennom ulike medier som aviser, magasiner, radio, fjernsyn eller internett
Eksempel
  • kritisk journalistikk;
  • undersøkende journalistikk;
  • hun var professor i journalistikk
Artikkelside

driver 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dataprogram som gjør det mulig for programvaren til en datamaskin å hente informasjon fra eksterne enheter som tastatur, mus, skriver eller lignende
Eksempel
  • søke etter drivere og produktinformasjon på internett;
  • installere drivere
Artikkelside

jordmorskyss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: skyss for å hente jordmor
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

lager

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, samanheng med liggje; same opphav som leir (1 og læger

Tyding og bruk

  1. opplagsstad for varer, avling eller liknande
    Døme
    • gå og hente noko på lageret;
    • produsere noko for lager
  2. forråd, varemengd
    Døme
    • ha eit lager med ost;
    • selje ut lageret
  3. maskindel som held på plass ein roterande aksling;
    jamfør kulelager

Faste uttrykk

  • ha på lager
    • ha tilgjengeleg på eit lager
      • ha kjøt på lager
    • sitje inne med og vere klar til å hente fram
      • ho hadde alltid ei god historie på lager
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokon – halde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vinden – live, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok han – greip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bok – ikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakken – flyet landar;
    • dei tok land lengst mot nord – nådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårleg – når dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over rista – klemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene) – røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuld – gifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven frå – sjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta form – få, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappe – sjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til noko – gjere;
    • ta ein operasjon – bli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mål – lese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eld – fate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek av – etter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ta att
    nå att
  • ta att
    òg: gjere motstand
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    snakke alvorleg med (nokon)
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med seg
    føre med seg, røyne og minnast
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i
  • ta seg til
    (byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
  • ta seg ut
    (etter eng.) drive seg til det ytste
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
  • ta til
    byrje
Artikkelside

hente 2

henta

verb

Opphav

norrønt heimta, opphavleg ‘føre heim’

Tyding og bruk

  1. gå etter og ta med seg tilbake
    Døme
    • hente posten;
    • hente ved;
    • hente nokon på stasjonen;
    • hente hjelp
  2. skaffe seg, få, vinne
    Døme
    • plantene hentar næring frå jorda;
    • det var lite å hente der;
    • hente heim medaljar
  3. leite fram;
    ta, plukke, samle
    Døme
    • stoffet er henta frå aviser

Faste uttrykk

  • hente inn
    • samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn tilbod;
      • hente inn informasjon
    • ta igjen, ta att;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter ei påkjenning;
    kome i normal gjenge att
  • hente ut
    ta ut frå ein stad eller ei kjelde
    • dei vart henta ut frå den flaumramma dalen;
    • hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside

hente seg inn

Tyding og bruk

samle seg etter ei påkjenning;
kome i normal gjenge att;
Sjå: hente
Artikkelside

hente inn

Tyding og bruk

Sjå: hente
  1. samle inn, skaffe;
    Døme
    • hente inn tilbod;
    • hente inn informasjon
  2. ta igjen, ta att;
    Døme
    • hente inn forspranget
Artikkelside

hente ut

Tyding og bruk

ta ut frå ein stad eller ei kjelde;
Sjå: hente
Døme
  • dei vart henta ut frå den flaumramma dalen;
  • hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside

hage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hagi i tyding 2

Tyding og bruk

  1. (inngjerda) jordstykke (ved hus, gard) der ein kan dyrke frukt, bær, grønsaker eller prydplanter
    Døme
    • eit hus med stor hage;
    • rosene blømer i hagen;
    • arbeide i hagen
  2. inngjerda stykke beitemark;
    Døme
    • hente kyrne i hagen

Faste uttrykk

  • Edens hage
    paradisisk stad
    • staden er ein Edens hage, biletskjønn og grøderik
Artikkelside

kvikke seg opp

Tyding og bruk

styrke seg;
hente krefter;
Sjå: kvikke
Døme
  • ho kvikkar seg opp med ein kaffikopp
Artikkelside

kvikke

kvikka

verb

Opphav

av kvikk

Faste uttrykk

  • kvikke opp
    setje i godt humør;
    live opp
    • han kvikka opp stemninga
  • kvikke seg opp
    styrke seg;
    hente krefter
    • ho kvikkar seg opp med ein kaffikopp
  • kvikke seg
    skunde seg
    • dei må kvikke seg med å avgjere saka
Artikkelside

kolbe

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘klubbe’; same opphav som kolv

Tyding og bruk

  1. bakarste del av skjeftet (2 på handskytevåpen;
    jamfør geværkolbe
  2. (kuleforma) vid flaske med trong hals
    Døme
    • svovelsyra bobla i kolben;
    • hente kolben frå kaffitraktaren
  3. metallbehaldar med elektrisk element
    Døme
    • kolben i varmtvassbehaldaren
  4. Døme
    • kolben i kyrkjeklokka
  5. blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein svollen midtstilk;
    jamfør maiskolbe
    Døme
    • skrape maiskorna av kolbane
Artikkelside
Side 3 av 7