Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1639 treff
Bokmålsordboka
926
oppslagsord
realitetsorientering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å informere om viktige sider ved en sak
Eksempel
en realitetsorientering om hva vi har å gjøre med
Artikkelside
realitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
real
(
3
III)
Betydning og bruk
kjensgjerning, virkelighet
Eksempel
holde seg til realitetene
;
ikke tankespinn, men
realiteter
;
en fantasi som kan bli en realitet
;
dette er en realitet vi må forholde oss til
Faste uttrykk
i realiteten
i virkeligheten
;
egentlig
forslaget ble i realiteten forkastet
Artikkelside
pulje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
gruppe
(1)
Eksempel
vi slapp inn på museet i puljer
avdeling i idrettskonkurranse der deltakerne konkurrerer mot hverandre
Eksempel
de vant puljen
(beholder til) innsats i spill
;
pott
(3)
Artikkelside
prøving
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
prøve
(
2
II
, 1)
;
grundig undersøkelse
;
kontroll
(1)
Eksempel
arbeidet er underlagt en offentlig prøving
;
prøvingen viste at ermene var altfor lange
;
vi lærte ved
prøving
og feiling
Artikkelside
prøve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
prófa
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
probare
;
jamfør
prov
Betydning og bruk
granske noe,
for eksempel
for å finne ut hvilke egenskaper det har
;
undersøke, kontrollere, teste
Eksempel
de
prøvde
stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier
;
hun har
prøvd
en ny bil
;
læreren
prøvde
elevene i grammatikk
;
saken vil bli prøvd for retten
brukt som
adjektiv
:
hun sendte ham et
prøvende
blikk
øve inn
;
framføre på
prøve
(
1
I
, 3)
Eksempel
teateret
prøver
nå på en ny komedie
gjøre et forsøk på
;
forsøke
Eksempel
jeg
prøvde
å komme tidsnok
;
vi får
prøve
om vi ikke kan finne en utvei
(la noen) møte motgang
eller lignende
;
jamfør
prøvet
Eksempel
hun har fått prøve litt av hvert
brukt som adjektiv:
de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning
Faste uttrykk
prøve krefter
finne ut hvem som er sterkest
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
prøve lykken som fotballspiller
;
prøve lykken i utlandet
prøve noe på
ta på seg noe for å se om det passer
du må prøve skoene på før du kjøper dem
prøve seg fram
gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
de prøvde seg fram til den beste oppskriften
prøve seg på noen
nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
prøve seg på noe
gjøre et forsøk på noe
han kan snart prøve seg på den store bakken
prøve ut
teste
han
prøver
ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside
prute
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
lavtysk
proten
‘sludre’
Betydning og bruk
prøve å oppnå prisavslag
;
kjøpslå
Eksempel
prute
på prisen
;
vi fikk
prutet
ned leiligheten en del
Artikkelside
full pupp
Betydning og bruk
full styrke
;
full fart
;
Se:
pupp
Eksempel
en fest med full pupp og hæla i taket
;
vi skal gi full pupp fra start til mål
Artikkelside
påheng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som henger på
Eksempel
påhenget på vogntoget
person som følger eller dilter etter
Eksempel
endelig ble vi kvitt det
påhenget!
Artikkelside
puste
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ta opp i seg og skille ut luft gjennom munnen og nesen
;
ånde
(
2
II
, 1)
Eksempel
få problemer med å puste
;
lufta vi puster inn
;
han pustet tungt
;
jeg fikk ikke puste
slippe luft gjennom
Eksempel
regntøy som
puster
Faste uttrykk
puste på
stanse arbeidet og hvile litt
la oss puste på og samle krefter
puste til ilden
prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
det fins krefter som puster til ilden
puste ut
slappe av
;
hvile
;
jamfør
puste lettet ut
etter noen travle dager kan de puste ut
Artikkelside
pupp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bryst
(2)
Eksempel
ha store pupper
;
barnet får pupp
;
hun gir barnet pupp
Faste uttrykk
full pupp
full styrke
;
full fart
en fest med full pupp og hæla i taket
;
vi skal gi full pupp fra start til mål
Artikkelside
Nynorskordboka
713
oppslagsord
punkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
punktr
;
same opphav som
punktum
Tyding og bruk
lite, rundt merke
;
prikk
(
1
I)
Døme
eit punkt etter ein note
;
stjernene stod som lysande punkt på himmelen
stad utan utstrekning
Døme
to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
som etterledd i ord som
brennpunkt
skjeringspunkt
avgrensa område
;
stad
(
1
I
, 1)
,
plass
(4)
,
plett
(
1
I
, 3)
Døme
det vestlegaste punktet i Noreg
som etterledd i ord som
utsiktspunkt
steg i rørsle, prosess, utvikling
eller liknande
;
stadium
Døme
kome til eit visst punkt
som etterledd i ord som
endepunkt
frysepunkt
nullpunkt
side av sak
;
del
(2)
,
avsnitt
(1)
,
post
(
3
III
, 1)
Døme
eg har eit framlegg i tre punkt
;
på det punktet tek du feil
;
vi får drøfte saka punkt for punkt
typografisk måleining
Døme
åtte punkts skrift
;
eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero
Faste uttrykk
det springande punktet
kjernen i ei sak
;
det avgjerande
kritisk punkt
stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
svært viktig eller avgjernde del av noko
prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
til punkt og prikke
heilt nøyaktig
;
til minste detalj
dei har følgt lova til punkt og prikke
ømt/sårt punkt
noko som er særleg sårbart hos ein person
;
noko som lett vekkjer irritasjon
eller liknande
Artikkelside
psykologisere
psykologisera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
analysere og framstille
psykologisk
;
få til å handle om psykologi
Døme
vi må ikkje psykologisere bort vondskapen
Artikkelside
psykologi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-logi
Tyding og bruk
lære om psykiske eigenskapar og prosessar og om åtferda til menneske og dyr
sjeleliv
Døme
vi teng meir kunnskap om psykologien til barn
Artikkelside
prute
pruta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
lågtysk
proten
‘skravle’
Tyding og bruk
prøve å få prisen ned
;
tinge
(2)
,
kjøpslå
Døme
prute på prisen
;
vi fekk pruta ned leilegheita ein del
Artikkelside
prøveeksemplar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eksemplar
som er eller kan tene som ei
prøve
(
1
I
, 4)
Døme
vi fekk eit prøveeksemplar av magasinet
Artikkelside
butilhøve
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilhøve
(1)
ein bur under
Døme
vi må få skikkelege butilhøve
Artikkelside
puste på
Tyding og bruk
stanse arbeidet og kvile litt
;
Sjå:
puste
Døme
vi på hugse å puste på litt
Artikkelside
jippi
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
yippee
Tyding og bruk
brukt for uttrykkje stor glede
Døme
jippi, vi har funne løysinga!
Artikkelside
puste
pusta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ta opp i seg og skilje ut luft gjennom munnen og nasen
;
ande
(
2
II
, 1)
Døme
få problem med å puste
;
lufta vi pustar inn
;
han pustar tungt
;
eg fekk ikkje puste
sleppe luft gjennom
Døme
stoffet pustar
Faste uttrykk
puste på
stanse arbeidet og kvile litt
vi på hugse å puste på litt
puste til elden
skjerpe ulmande motsetnader
;
gjere vondt verre
ho som pusta til elden og heldt striden ved like
puste ut
slappe av
;
kvile
;
jamfør
puste letta ut
han sette seg på ein benk og pusta ut
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 93
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100