Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
766 treff
Bokmålsordboka
258
oppslagsord
peise
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå (med svepe)
drive hardt
fare raskt
Eksempel
lastebilen peiste forbi
brukt som
adverb
:
syklistene kom peisende etter hovedveien
Faste uttrykk
peise på
drive energisk på med noe
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
fjas
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fjase
Betydning og bruk
tøys
,
tull
(
3
III
, 1)
,
tullprat
Eksempel
fare med
fjas
juggel
Faste uttrykk
tant og fjas
formålsløst påfunn
;
tøys og moro
drive med tant og fjas på radioen
;
pengene ble kastet bort på tant og fjas
Artikkelside
pil
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
píla
;
fra
latin
‘kastespyd’
Betydning og bruk
tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med
bue
(
1
I
, 3)
eller
armbrøst
Eksempel
skyte med pil og bue
gjenstand
eller
figur som ligner en
pil
(
1
I
, 1)
Eksempel
pilen viser kjøreretningen
Faste uttrykk
bli truffet av amors piler
bli forelsket
de ble begge truffet av amors piler første gang de møttes
fare som en pil
bevege seg fort
;
fyke
hunden farer som en pil bortover veien
Artikkelside
overvåkingstjeneste
,
overvåkningstjeneste
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
polititjeneste som skal forebygge og motvirke lovbrudd som kan være en fare for rikets sikkerhet
;
overvåkingspoliti
,
sikkerhetstjeneste
Artikkelside
overvåkingspoliti
,
overvåkningspoliti
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
politiorgan som bruker overvåking for å forebygge og motvirke lovbrudd som kan være en fare for et lands sikkerhet
;
sikkerhetspoliti
Artikkelside
ille
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
illa
Betydning og bruk
vondt, ubehagelig, fælt
;
motbydelig
Eksempel
det luktet
ille
;
det så
ille
ut
;
være
ille
tilredt
uheldig, dårlig, elendig
Eksempel
det stod
ille
til med henne
;
det gikk dem
ille
;
ja ja, dette var jo ikke så
ille
;
det var
ille
at de ikke kom
;
være
ille
til mote
vondt, fiendtlig
Eksempel
der handlet han
ille
mot oss
;
det var ikke
ille
ment
;
snakke
ille
om andre
brukt
forsterkende
: svært, veldig
Eksempel
hun ble så
ille
syk
;
være i ille dårlig humør
brukt
som adjektiv
: stygg, fæl, dårlig
;
hard
(5)
Eksempel
få
ille
medfart
;
ha en ille oppvekst
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskeligheter, i fare
får du motorstopp her, er du ille ute
ille ved
pinlig berørt
;
nedstemt
føle seg ille ved
;
hun virket ille ved
ta noe ille opp
ta noe opp i vond mening
;
bli fornærmet over noe
jeg håper du ikke tar forslaget ille opp
Artikkelside
oppfarende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
opp
og
fare
(
2
II)
Betydning og bruk
bråsint
, hissig
Eksempel
være hissig og
oppfarende
av seg
Artikkelside
nær-døden-opplevelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter engelsk
near death experience
Betydning og bruk
åndelig opplevelse der en person er nær ved å dø og har minner fra opplevelsen
Eksempel
under nær-døden-opplevelsen så hun bestefaren komme mot henne omgitt av et hvitt lys
følelse av å være nær ved å dø,
for eksempel
ved en ulykke eller nestenulykke
;
farefull eller nervepirrende opplevelse
Eksempel
toppturen var en rekke av adrenalinkick og nær-døden-opplevelser
;
mange har hatt en nær-døden-opplevelse på denne rasutsatte strekningen
i overført betydning
: det at en organisasjon, institusjon
eller lignende
står i fare for å forsvinne eller bli nedlagt
Eksempel
utestedet hadde en nær-døden-opplevelse, men har nå blitt populært igjen
Artikkelside
irrgang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, av
irren
‘fare vill’
Betydning og bruk
i overført betydning
: labyrint, vanskelig vei der en lett går seg vill
Eksempel
ikke være fortrolig med politikkens
irrganger
Artikkelside
Nynorskordboka
508
oppslagsord
bruse
brusa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
brusen
, lydord
Tyding og bruk
suse sterkt
;
syde, skumme
Døme
bekken bruser
;
det bruste og suste i satsen
;
kjenne at det bruser i blodet
breie seg i stor fylde
Døme
håret bruste kring hovudet
Faste uttrykk
bruse med fjørene
om fugl: reise fjørene
hanen bruste med fjørene
om person: gjere seg viktig, vise seg
bruse opp
om person: fare opp i sinne
Artikkelside
rase
2
II
rasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
rasa
Tyding og bruk
(gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned
;
rause nedover
Døme
vegen rasa ut
;
muren rasa saman
i
overført tyding
: falle kraftig
Døme
folketalet i bygda rasa nedover
fare vilt fram
;
herje, ståke
Døme
rase rundt i bil
;
stormen rasar
vere sint
;
skjelle og smelle
;
jamfør
rasande
(1)
Døme
rase mot styresmaktene
;
ho gret og rasa
Faste uttrykk
rase frå seg
herje fælt og så falle til ro
ungdomane måtte få rase frå seg
;
stormen har rasa frå seg
Artikkelside
ramp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pøbel
,
pakk
(2)
Døme
rampen herjar
frekk person, råtass
Døme
fare åt som ein ramp
Artikkelside
ralle
3
III
ralla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
dialekt
ralla
‘springe omkring, drive dank’
;
jamfør
rallar
Tyding og bruk
fare ikring
;
flakke
(1)
Døme
dei ralla rundt i gatene
Artikkelside
tønne
,
tynne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunna
,
frå
mellomalderlatin
tunna
‘vinfat’
;
samanheng
med
tonn
og
tunnel
Tyding og bruk
stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
Døme
potet
tynne
;
vass
tynne
;
øl
tynne
;
stå som sild i
tynne
–
tettpakka
;
tomme
tynner
ramlar mest
–
dei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
utkikstønne
særleg
i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
Døme
ei
tønne
poteter
–
no særl: 100 kg
eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (
eigenleg
høveleg areal til å så ei tønne korn på)
Faste uttrykk
ei tønne fisk
eldre
mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
ei tønne korn
eldre
mål for korn (og faste varer): 139 l
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
ploge
ploga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
flyge, renne eller fare framover i plogform
Døme
ein flokk grågjæser som ploga sørover
renne med skiene i plogform
;
plogbremse
Døme
ploge seg ned dei brattaste bakkane
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vørdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
overhengande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etterleddet av
henge
(
3
III)
Tyding og bruk
som heng eller luter ut over
Døme
ein
overhengande
bergvegg
som snart kan hende
;
truande
(
2
II
, 2)
Døme
ein
overhengande
fare
Artikkelside
peise
1
I
peisa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
slå (med svepe)
drive hardt
;
streve
fare raskt
Døme
eg peiste forbi henne
brukt som
adverb
:
ho kom peisande inn i stova
Faste uttrykk
peise på
drive energisk på med noko
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 51
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100