Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
43 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

faktabasert

adjektiv

Betydning og bruk

som bygger på fakta
Eksempel
  • få til en faktabasert debatt;
  • nøytral og faktabasert informasjon
Artikkelside

faktuell

adjektiv

Opphav

av engelsk fact ‘faktum’

Betydning og bruk

som er preget av fakta;
full av fakta
Artikkelside

konklusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør konkludere

Betydning og bruk

slutning som en trekker ut fra fakta;
oppsummering av innholdet i en utgreiing eller resultatet av en drøfting;
sammenfatning
Eksempel
  • på grunnlag av undersøkelser kan vi trekke den konklusjonen at …;
  • konklusjonen av samtalene må bli …
Artikkelside

facts

substantiv

Uttale

fækts

Opphav

av engelsk flertall av fact ‘faktum’; jamfør faktum

Betydning og bruk

konkrete opplysninger;
Eksempel
  • vi må ha facts å gå ut fra
Artikkelside

få på bordet

Betydning og bruk

Se: bord
  1. i overført betydning: bli presentert for arbeidsoppgave
    Eksempel
    • administrasjonen fikk saken på bordet
  2. i overført betydning: få fram i lyset
    Eksempel
    • få alle fakta på bordet
Artikkelside

forholde seg til

Betydning og bruk

  1. ta stilling til;
    ta hensyn til;
    Eksempel
    • forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn;
    • en distansert måte å forholde seg til fakta på;
    • vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
  2. ha et bestemt forhold (4) til;
    relatere til
    Eksempel
    • tre forholder seg til seks som en til to
Artikkelside

empiriker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person, særlig forsker, som bygger sin viten på observasjon og erfaring
Eksempel
  • hun er empiriker og sverger til tall og harde fakta
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    sterkt etterspurt valuta
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

forvridning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å forvri eller være forvridd
Eksempel
  • forvridninger i konkurranseforholdene;
  • god, gammeldags propaganda med forfalskninger og forvridninger av fakta
Artikkelside

forvrengning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forvrenge (1) eller være forvrengt
    Eksempel
    • gravitasjonsbølger forårsaker forvrengninger i tid og rom
  2. det å forvrenge (2);
    det å framstille galt eller skjevt
    Eksempel
    • en grov forvrengning av sakens fakta
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

faktarute

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rute (1

Tyding og bruk

innramma del av side der fakta til teksten rundt er samla;
Døme
  • sjå meir i faktaruta
Artikkelside

facts

substantiv

Uttale

fækts

Opphav

av engelsk fleirtal av fact ‘faktum’; jamfør faktum

Tyding og bruk

konkrete opplysningar;
Døme
  • vi må ha facts å gå ut frå
Artikkelside

få på bordet

Tyding og bruk

Sjå: bord
  1. overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
    Døme
    • administrasjonen fekk saka på bordet
  2. overført tyding: få fram i lyset
    Døme
    • få alle fakta på bordet
Artikkelside

føleri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(overdriven) følsemd;
Døme
  • eit enkelt dikt utan føleri;
  • her snakkar vi om matematiske fakta og ikkje noko føleri
Artikkelside

blande 2

blanda

verb

Opphav

norrønt blanda

Tyding og bruk

  1. helle, røre saman
    Døme
    • blande ein drink;
    • blande fargar;
    • blande mjøl, mjølk, sukker og gjær
  2. gå i surr;
    forveksle
    Døme
    • blande fiksjon med fakta

Faste uttrykk

  • blande blod
    slutte eller stadfeste eit venskap
  • blande korta
    få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
  • blande saman
    • røre saman
      • bland saman egg og mjølk
    • forveksle
      • det er vanleg å blande saman to omgrep
  • blande seg bort i
    bry seg med noko som ein ikkje har noko med
    • kvifor har du blanda deg bort i dette?
  • blande seg inn
    bry seg;
    involvere seg
    • blande seg inn i samtalen
  • blande seg
    gå opp i (noko anna)
    • alkohol og vatn blandar seg
  • blande ut
    setje til (noko), særleg for å tynne ut
Artikkelside

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte;
    fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • tørt høy, korn;
    • tørr ved;
    • vere tørr på føtene – ikkje våt;
    • skifte på seg tørt – tørre klede;
    • den grana er tørr – inntørka på rot, død;
    • halde krutet tørt;
    • tørr jord;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt (i skogen) i sommar;
    • tørt vêr, klima;
    • ein tørr sommar;
    • bekken er tørr – utan vatn;
    • tørre kaker;
    • tørt brød – med lite væskeinnhald;
    • ha ein god og tørr kjellar;
    • maten må stå tørt;
    • gå tørr – om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina;
    • eit tørt gjestebod – alkoholfritt;
    • vere tørr i munnen, halsen;
    • tørr hud – med lite feittstoff;
    • tørt hår;
    • gråte tørre tårer – etter norr: ikkje sørgje
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr – slik at floda ikkje når han;
    • skjeret fell tørt ved fjære sjø;
    • kome på tørt land el.tørr grunn – på landjorda
  3. Døme
    • ei tørr bygd;
    • ein mager og tørr mann
  4. om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
  5. om lyd: skarp (2, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  6. utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg;
    Døme
    • ete maten tørr el. ete tørt – ete utan drikke til, jamfør tyd. 1;
    • ete brødet tørt – utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile;
    • fange fisk med tørre fingrane;
    • gå laus på tørre veggene;
    • dette er dei tørre tala, fakta – utan kommentarar el. tilleggsopplysningar;
    • turre sanninga;
    • sagt med tørre ord
  7. kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
    Døme
    • eit tørt svar;
    • «å, er det slik,» sa ho tørt
  8. Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr bok, framstilling;
    • ein tørr førelesar
  9. lite intelligent;

Faste uttrykk

  • bli tørr
    òg om småbarn: ikkje væte seg
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde seg tørr
    om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
  • korkje vått eller tørt
    (smake, få) korkje drikke eller mat
  • på tørre nevar
    utan våpen
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
  • tørr hoste
    hoste utan losna slim
  • tørr humor
    humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
  • tørr mat
    mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat
Artikkelside

fornekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fornekte;
Døme
  • fornekting av problem;
  • leve i fornekting;
  • fornekting av fakta
Artikkelside

fantasi

substantiv hankjønn

Uttale

fantasiˊ

Opphav

av gresk phantazein ‘gjere synleg’

Tyding og bruk

  1. evne til å førestille seg noko;
    Døme
    • bruke fantasien;
    • ha rik fantasi;
    • eg eig ikkje fantasi for slikt;
    • skapande fantasi
  2. røyndomsfjern førestilling;
    Døme
    • fantasi og fakta;
    • oppleve noko i fantasien;
    • dette er berre fri fantasi
  3. musikkstykke i fri form;
    improvisert musikkstykke
Artikkelside
Side 2 av 3