Nynorskordboka
kjensgjerning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kjensgjerning | kjensgjerninga | kjensgjerningar | kjensgjerningane |
Opphav
av kjenne (2Tyding og bruk
noko som det er sikre prov for;
faktum, realitet
Døme
- det er ei kjensgjerning