Bokmålsordboka
empiriker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en empiriker | empirikeren | empirikere | empirikerne |
Betydning og bruk
person, særlig forsker, som bygger sin viten på observasjon og erfaring
Eksempel
- hun er empiriker og sverger til tall og harde fakta