Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
133 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

labial 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

labial (2 språklyd
Eksempel
  • ‘p’, ‘b’, ‘m’, ‘f’ og ‘v’ er labialer
Artikkelside

kvadrat

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin quadratum ‘firkant’

Betydning og bruk

  1. rettvinklet firkant der alle sidene er like lange
  2. produkt av et tall multiplisert med seg selv;
    tall opphøyd i andre potens (2)
    Eksempel
    • kvadratet av 4 er 16
  3. i musikk: tegn som opphever kryss (1, 7) eller b (1;
Artikkelside

stor bokstav

Betydning og bruk

bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
til forskjell fra liten bokstav;
Artikkelside

den bløte kyststripe

Betydning og bruk

dialektområde i Agder og Rogaland med overgang fra p, t, k, til b, d, g i visse stillinger;
Se: bløt
Artikkelside

bløte konsonanter

Betydning og bruk

konsonanter som i visse stillinger har endret seg fra ustemte (p, t, k) til stemte (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
til forskjell fra harde konsonanter;
Se: bløt
Artikkelside

liten bokstav

Betydning og bruk

bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
til forskjell fra stor bokstav;
Artikkelside

g-moll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

hepatitt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hepar ‘lever’

Betydning og bruk

Eksempel
  • smittsom hepatitt;
  • hepatitt som leder til gulsott;
  • han har fått hepatitt B
Artikkelside

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Betydning og bruk

  1. skrifttegn for en språklyd
    Eksempel
    • bokstaven e;
    • regne med bokstaver for de ukjente tallstørrelsene
  2. snevreste betydning
    Eksempel
    • lovens bokstav;
    • tolke paragrafen etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
    til forskjell fra stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
    til forskjell fra liten bokstav
Artikkelside

førerkort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skriftlig tillatelse av offentlig myndighet til å føre motorkjøretøy
Eksempel
  • ta førerkort;
  • få inndratt førerkortet;
  • ha førerkort for klasse B
Artikkelside

Nynorskordboka 63 oppslagsord

likskapsteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. teikn (=) som viser at to storleikar er like store
    Døme
    • setje likskapsteikn mellom A og B
  2. i overført tyding: teikn på likskap eller fellestrekk
    Døme
    • setje likskapsteikn mellom rikdom og lykke;
    • sjå klare likskapsteikn mellom situasjonen i fjor og i år
Artikkelside

labial 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

labial (2 språklyd
Døme
  • ‘p’, ‘b’, ‘m’, ‘f’ og ‘v’ er labialar
Artikkelside

kvadrat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin quadratum ‘firkant’

Tyding og bruk

  1. rettvinkla firkant der alle sidene er like lange
  2. produkt av eit tal gonga med seg sjølv;
    andre potens (2) av eit tal
    Døme
    • kvadratet av 3 er 9
  3. i musikk: teikn som opphevar kryss (1, 7) eller b (1;
Artikkelside

stor bokstav

Tyding og bruk

bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i eigennamn;
til skilnad frå liten bokstav;
Sjå: bokstav
Artikkelside

blaute konsonantar

Tyding og bruk

konsonantar som i visse stillingar har endra seg frå ustemde (p, t, k) til stemde (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
til skilnad frå harde konsonantar;
Sjå: blaut
Artikkelside

den blaute kyststripa

Tyding og bruk

dialektområde i Agder og Rogaland med overgang frå p, t, k til b, d, g i visse stillingar;
Sjå: blaut
Artikkelside

liten bokstav

Tyding og bruk

bokstav (a, b, c osb.) som særleg blir brukt i løpande skrift;
til skilnad frå stor bokstav;
Sjå: bokstav, liten
Artikkelside

g-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Tyding og bruk

  1. skriftteikn for ein språklyd
    Døme
    • bokstaven A;
    • rekne med bokstavar for dei ukjende talstorleikane
  2. trongaste tyding
    Døme
    • lovas bokstav;
    • følgje eit regelverk etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osb.) som særleg blir brukt i løpande skrift;
    til skilnad frå stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i egennavn;
    til skilnad frå liten bokstav
Artikkelside

føre 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir

Tyding og bruk

  1. lenger framme enn;
    framfor, framanfor
    Døme
    • liggje langt føre dei andre;
    • ho går føre og eg etter;
    • ‘a’ kjem føre ‘b’;
    • gå føre med eit godt eksempel
  2. på framsida av;
    framfor, framanfor, for (7, 1)
    Døme
    • halde føre nasen;
    • vi står føre ein alvorleg situasjon;
    • dei hadde viktigare ting føre seg
  3. tidlegare enn;
    Døme
    • det var føre mi tid;
    • kome føre tida;
    • vi blir nok ikkje ferdige føre jul
  4. brukt som adverb: heller enn;
    Døme
    • rangere noko føre noko anna;
    • velje raudt føre grønt

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • kjenne seg føre
    gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å kjenne (2, 2)
    • eg kjende meg varleg føre med føtene
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • sjå føre seg
    • ha ein idé om (korleis noko vil bli);
      tru (3, 1)
      • eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane;
      • eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
    • lage seg ei indre førestilling av;
      visualisere (1)
      • eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • ta føre seg
    sjå på, undersøkje;
    fokusere på;
    handsame
    • rapporten tek føre seg økonomi og ressursar;
    • i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet;
    • vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
  • ta seg føre
    gå i gang med (noko)
  • vere føre var
    ta forholdsreglar;
    førebu seg;
    vere forsiktig
    • det er viktig å vere føre var;
    • denne gongen er dei føre var
Artikkelside
Side 2 av 7