Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

huegæren, hugæren

adjektiv

Opphav

av hue (2

Betydning og bruk

ør (2, fortumlet, tummelumsk;
Eksempel
  • bli helt huegæren av all kranglingen
Artikkelside

-øse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fransk -euse, femininum av -eur; jamfør -ør

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv, i ord som massøse, sminkøse, suffløse
Artikkelside

ør-

prefiks

Opphav

norrønt ør-; samme opprinnelse som ur-

Betydning og bruk

brukt forsterkende, i ord som ørfin, ørliten
Artikkelside

ørsk

adjektiv

Opphav

av ør (2

Betydning og bruk

Artikkelside

ørliten

adjektiv

Opphav

av ør-

Betydning og bruk

svært liten, bitte liten
Eksempel
  • et ørlite sandkorn;
  • ta seg en ørliten dram
Artikkelside

-øring 2, -øyring

substantiv hankjønn

Opphav

av ør (1

Betydning og bruk

person som bor på et sted der stedsnavnet ender på -ør eller -øyr
Artikkelside

ørende

adverb

Opphav

av ør-

Betydning og bruk

brukt forsterkende:
Eksempel
  • ørende liten
Artikkelside

øren

adjektiv

Opphav

av ør (2

Betydning og bruk

Artikkelside

ørekyt, ørekyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig av ør (1 og kyt trolig beslektet med i dialekter kut ‘sprang’

Betydning og bruk

liten karpefisk, Phoxinus phoxinus
Artikkelside

vime 2

verb

Opphav

jamfør islandsk víma ‘være ør’; trolig beslektet med svime (2

Betydning og bruk

fare hit og dit som i ørske, vingle;
Eksempel
  • vime seg bort i skodda
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

hanefet

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fet (3

Tyding og bruk

(ør)lite stykke
Døme
  • dagen lengjest eit hanefet
Artikkelside

-øse

substantiv hokjønn

Opphav

fransk -euse, femininum av -eur; jamfør -ør

Tyding og bruk

ending som lagar substantiv;
Artikkelside

årmole

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ørmul n fleirtal ‘leivningar, restar’; år- same opphav som or (4 og ør-

Tyding og bruk

Døme
  • det var ikkje årmolane att
Artikkelside

ør-

prefiks

Opphav

norrønt ør-; sideform til or (4

Tyding og bruk

  1. brukt med forsterkande tyding, til dømes i ørliten
  2. brukt med privativ tyding, til dømes i ørmekt
Artikkelside

ørvæn

adjektiv

Opphav

norrønt ørvænn ‘utan håp’; av ør- (2)

Tyding og bruk

  1. lei av å vente;
    utan håp;
  2. snautt mogleg
Artikkelside

ørvill

adjektiv

Opphav

av ør- (1)

Tyding og bruk

særs vill;
som er i ørska, sanselaus
Døme
  • ho var ørvill av otte
Artikkelside

ørung

adjektiv

Opphav

av ør- (1)

Tyding og bruk

særs ung
Artikkelside

ørtidleg

adjektiv

Opphav

av ør- (1)

Tyding og bruk

særs tidleg, ovtidleg
Artikkelside

ørsmå

adjektiv

Opphav

av ør- (1)

Tyding og bruk

jamfør ørliten
Artikkelside

ørsken

adjektiv

Opphav

av ør

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ørsken i hovudet
  2. galen, vill, hissig (etter noko);
    Døme
    • er du reint ørsken?
    • vere ørsken etter brennevin
Artikkelside
Side 2 av 4