Nynorskordboka
ørung
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ørung | ørungt | ørunge | ørunge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| øryngre | øryngst | øryngste |
Opphav
av ør-Tyding og bruk
særs ung
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ørung | ørungt | ørunge | ørunge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| øryngre | øryngst | øryngste |