Artikkelside

Bokmålsordboka

ørekyt, ørekyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen ørekytørekytenørekyterørekytene
en ørekyte
hunkjønnei/en ørekytørekyta
ei/en ørekyte

Opphav

trolig av ør (1 og kyt trolig beslektet med i dialekter kut ‘sprang’

Betydning og bruk

liten karpefisk, Phoxinus phoxinus