Bokmålsordboka
ør 1, øyr
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ør | øren | ører | ørene |
| en øyr | øyren | øyrer | øyrene | |
| hunkjønn | ei/en ør | øra | ører | ørene |
| ei/en øyr | øyra | øyrer | øyrene | |
Opphav
norrønt eyrr, av aurBetydning og bruk
tange eller banke av sand eller grus, særlig ved elveos