Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
gjære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gera
,
påvirket av
lavtysk
geren
;
samme opprinnelse som
gjøre
Betydning og bruk
om sukkerholdig stoff: spaltes til karbondioksid og alkohol ved hjelp av enzymer av
gjærsopp
Eksempel
ølet
gjærer
;
syltetøyet er
gjæret
tilsette gjær
;
få til å gjære
i overført betydning
: være i bevegelse eller uro
;
ulme
(2)
Eksempel
en farlig misnøye
gjærer
i folket
brukt som adjektiv
gjærende
krefter
Artikkelside
besk
,
beisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
beiskr
, opprinnelig ‘bitende’
Betydning og bruk
om smak: sterk og bitter
Eksempel
besk
kaffe
brukt som
adverb
:
ølet smakte
beskt
i overført betydning
: skarp, bitter
Eksempel
besk
humor
Artikkelside
bayerøl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
på delstaten
Bayern
i Tyskland, der ølet kommer fra
Betydning og bruk
mørkt øl med ca. 4,4 volumprosent alkohol
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
godgjere
godgjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Faste uttrykk
godgjere seg
om mat og drikke: bli god av å stå ei tid
ølet får stå og
godgjere
seg
kose seg, særleg med mat
;
meiske seg
sitje og
godgjere
seg med aure og rømme
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(4)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
miste forstanden
;
bli galen
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå over
ta slutt, gje seg
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå under
søkke; øydeleggjast
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
krepere, miste livet
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gi lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
gonge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
og
gang
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
måte å gå på
;
gang
(1)
Døme
gå i sakte gonge
;
ha lett gonge
;
kjenne nokon på gonga
;
ein times gonge herifrå
rørsle, funksjon, drift
Døme
kome i gonge
;
få noko i gonge
;
i full gonge
stylte
(
1
I)
Døme
gå på gonger
gang
(3)
,
gjæring
(1)
Døme
få gonge på ølet
Faste uttrykk
kjenne lusa på gonga
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
vere på gonga
skulle til å gå
Artikkelside
gangkjer
,
gongekjer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjer
(1)
der ølet gjærar
Artikkelside
gauve
3
III
gauva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gov
;
gyve
og
gyse
(
1
I)
Tyding og bruk
fyke
,
gyve
,
ryke
,
dampe
Døme
det gauvar etter bilane
skumme
Døme
ølet gauvar
myldre
Døme
det gauvar med makk
Artikkelside
ese
esa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ase
(
1
I)
;
gjære
(
1
I)
og
jest
Tyding og bruk
svelle
(1)
,
heve
(1)
;
gjære
(
1
I
, 1)
;
syde, bruse
Døme
ølet eser
;
mjølka eser
;
deigen eser
i overført tyding: svelle opp, bli større
Døme
eit problem som stadig eser i storleik og omfang
vere i rørsle eller uro
;
jamfør
gjære
(
1
I
, 3)
Døme
det eser i folket
Faste uttrykk
ese opp
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
musklane i armane este opp under T-skjorta
ese seg opp
bruse opp
i sinne
ese ut
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
administrasjonen har est ut
;
stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside
vri
2
II
,
vride
vrida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
ríða
Tyding og bruk
snu, svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage
eller
mistar skapet sitt
;
bende
(
2
II)
,
bøye
(
3
III)
;
vrikke
Døme
vri
nøkkelen om, rundt (i låsen)
;
vri
graset av gulrota
;
vri
opp dei våte kleda
;
vri
hendene i hjelpeløyse
;
vri
seg i smerte
;
liggje og
vri
seg utan å få sove
i
perfektum partisipp
:
krokete og vridne bjørker
i
overført tyding
:
vri
det til slik at hine fekk skulda
;
hjartet vrir seg
–
det gjer vondt i hjartet (av kvide)
;
vri
seg unna alle tillitsverv
;
vri
og vrengje på alt som blir sagt
knyte, lage knute
få ein liten usmak, surne litt
Døme
suppa har vride seg
;
ølet vrei seg
Artikkelside
stri
2
II
,
strid
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stríðr
;
av
strid
(
1
I)
Tyding og bruk
som står rett opp
eller
ut
;
stiv
Døme
ha stritt hår og skjegg
hard
,
sterk
Døme
kald og
stri
vind
;
elva gjekk
stri
;
ølet flaut i
strie
straumar
–
i rikelege mengder
hard
,
sta
;
ubøyeleg
Døme
ei
stri
og hard kvinne
;
ho stod stritt på sitt
som leitar mykje på
;
hard
,
slitsam
Døme
ein
stri
tørn
;
ha det stritt
dryg
Døme
eit stritt krav
;
ein
stri
pris
Artikkelside
straum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
straumr
Tyding og bruk
heller sterk og jamn rørsle i væske
eller
gass
Døme
det er sterk
straum
i elva
som etterledd i
havstraum
lavastraum
luftstraum
malstraum
noko som strøymer
Døme
ein
straum
av lava kom frå fjellet
stad der vatn
eller
sjø strøymer
Døme
straumen ovanfor sundet
;
fisken står i
straumen
flaum
,
vell
(1)
Døme
ølet flaut i stride
straumar
jamn og rikeleg mengd
ein
straum
av bilar, ord, varer, visittar
;
få ein
straum
av klager
elektrisitet
som følgjer ein leidning
Døme
elektrisk
straum
;
ha innlagd
straum
på hytta
;
spare på
straumen
;
straumen
var borte i to timar
som etterledd i
induksjonsstraum
likestraum
vekselstraum
masse
,
mengd
av folk
;
òg:
folkemeining
Døme
ein
straum
av folk
;
kjerringa mot straumen
Faste uttrykk
følgje med straumen
òg: følgje rådande oppfatning
gå mot straumen
òg: gå mot rådande oppfatning
Artikkelside
smake
smaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ha, lage ein
smak
(1)
Døme
det smaker søtt
;
mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
;
smake av
–
minne om
bli, vere godt
Døme
no smakte det verkeleg med kaffi
;
det smakte med ferie etter husbygginga
prøve smaken på
Døme
vil du smake ein bit?
smake seg fram
;
smake på ølet
;
smake til sausen
drikke, ete litt
smake suppa
bruke
,
drikke
(
3
III)
ikkje smake alkohol
få kjenne, merke
få smake arbeidsløysa
Faste uttrykk
koste meir enn det smaker
krevje meir enn verdien
smake på
tenkje over (orda)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100