Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

fall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et stygt fall;
    • fall fra hesteryggen
  2. det å bli styrtet eller avsatt;
    det å bli erobret;
    det å dø eller bli drept
    Eksempel
    • Warszawas fall;
    • Napoleons fall;
    • regjeringens fall
  3. det å synde;
    jamfør syndefall
    Eksempel
    • fall og oppreisning
  4. slaktet eller felt dyr
  5. forskjell i høyde nedover;
    Eksempel
    • naturlig fall;
    • et fall på fem meter;
    • et fall på 1 : 20
  6. Eksempel
    • fall i kursen
  7. tau eller talje til å heise og fire seil, bom og lignende med
  8. grunne som det bryter hardt på
    Eksempel
    • fluer og fall
  9. Eksempel
    • i så fall;
    • i motsatt fall;
    • i beste fall er jeg hjemme før lunsj

Faste uttrykk

  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • knall og fall
    dundrende nederlag;
    fiasko
    • det endte med knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte opphøre

knake

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

  1. gi brakende eller knasende lyd;
    Eksempel
    • isen knaker under henne;
    • trappa knaket under tyngden;
    • det knaket i stive ledd
  2. i overført betydning: vise tegn på at noe kan ta slutt eller bli ødelagt
    Eksempel
    • forholdet til ektemannen knaker
  3. i overført betydning: vise styrke og framgang
    Eksempel
    • bedriften vokser så det knaker

Faste uttrykk

  • knake i sammenføyningene
    • være nær ved å falle fra hverandre
      • stativet knaket i sammenføyningene
    • være nær ved å ta slutt
      • ekteskapet begynner å knake i sammenføyningene
  • tenke så det knaker
    tenke grundig
    • her tenkes det så det knaker

knake i sammenføyningene

Betydning og bruk

Se: knake
  1. være nær ved å falle fra hverandre
    Eksempel
    • stativet knaket i sammenføyningene
  2. være nær ved å ta slutt
    Eksempel
    • ekteskapet begynner å knake i sammenføyningene

knefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i overført betydning: det å underkaste seg
    Eksempel
    • være et knefall for markedskreftene
  2. lav benk til å knele på, særlig ved alter

Faste uttrykk

  • gjøre knefall
    underkaste seg
    • gjøre knefall for rådende fordommer

løpe/stange hornene av seg

Betydning og bruk

ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro;
Se: horn
Eksempel
  • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
  • stormen har løpt hornene av seg

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

vattering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mellomlag av vatt
Eksempel
  • vatteringen begynte å falle ut

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r), opphavlig trolig ‘mot’

Betydning og bruk

  1. særlig om sted: (nær) inntil, i nærheten av
    Eksempel
    • bo ved kysten;
    • varme seg ved ovnen;
    • slaget ved Fimreite;
    • arr ved munnen;
    • sitte ved siden av hverandre;
    • sitte ved bordet;
    • være til stede ved en tilstelning;
    • være tilsatt ved biblioteket, jernbanen;
    • studere ved universitetet;
    • være nær ved å falleholde på å falle;
    • være ved bevissthet, godt mot;
    • feste seg ved noe;
    • holde, stå fast ved noe
  2. forbundet med, knyttet til
    Eksempel
    • ha noe fremmed ved seg;
    • se fordelene, ulempene ved noe
  3. om tid: samtidig med
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  4. om årsak: på grunn av
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  5. om middel, måte: gjennom, med (2, av (2
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • redde menneskeliv ved hjelp av moderne utstyr;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • nevne en ved navn;
    • steke noe ved svak varme;
    • underholdning ved NN;
    • den omstridte siden ved saken
  6. som adverb:
    Eksempel
    • legge ved svarporto;
    • snakkes, tales ved

Faste uttrykk

  • ikke komme en ved
    ikke angå en
  • røre ved
    ta på (noe); i overført betydning: komme inn på noe (ømtålig)
  • sitte ved rattet
    kjøre
  • ved det gamle
    som vanlig

vakle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vagge

Betydning og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    holde på å falle
    Eksempel
    • hun vaklet og falt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • gå med vaklende skritt;
      • tårnet vakler
    • i overført betydning:
      • regimet har begynt å vakle
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et styre på vaklende føtter;
      • en vaklende teori
  2. være usikker, ubesluttsom
    Eksempel
    • vakle i en beslutning;
    • vakle mellom to muligheter
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et vaklende sinn;
      • vaklende rettskrivning

tilbakefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å falle tilbake i en tidligere tilstand
Eksempel
  • pasienten så ut til å komme seg, men fikk plutselig et tilbakefall

Nynorskordboka 31 oppslagsord

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

knake i skøytane

Tyding og bruk

Sjå: knake
  1. vere nær ved å falle frå kvarandre
    Døme
    • stolen tok til å knake i skøytane
  2. vere nær ved å ta slutt
    Døme
    • koalisjonen knakar i skøytane

knefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i overført tyding: det å underkaste seg
    Døme
    • dette er eit knefall for populismen
  2. låg benk til å knele på, særleg ved eit altar

Faste uttrykk

  • gjere knefall
    underkaste seg
    • han måtte gjere knefall

knake

knaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. lyde brakande eller knasande;
    Døme
    • knake og brake;
    • knake i ledda;
    • isen knakar;
    • det knaka i ein planke
  2. i overført tyding: vise teikn på at noko kan ta slutt eller bli øydelagd
    Døme
    • det knakar i pensjonssystemet
  3. i overført tyding: vise styrke og framgang
    Døme
    • åkrane spirer så det knakar

Faste uttrykk

  • knake i skøytane
    • vere nær ved å falle frå kvarandre
      • stolen tok til å knake i skøytane
    • vere nær ved å ta slutt
      • koalisjonen knakar i skøytane
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka

renne/stange horna av seg

Tyding og bruk

ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro;
Sjå: horn
Døme
  • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
  • stormen har rent horna av seg

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta oksen med horna
    gå bestemt i gang med ei vanskeleg oppgåve
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

åfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt áfall

Tyding og bruk

  1. det å falle, strøyme på
  2. fløyte, rømme på eit mjølkekjerald

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

  1. særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
    Døme
    • ute ved kysten;
    • inne ved veggen;
    • slaget ved Kringen;
    • sitje ved sida av kvarandre;
    • setje seg ved bordet;
    • sitje ved bordet;
    • vere til stades ved el. på ei tilstelling;
    • vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
    • studere ved universitetet
    • i ymse faste uttrykk:
      • vere nær ved å fallehalde på å falle;
      • vere ved sine fulle fem;
      • feste seg ved noko
  2. (i samkvem) med
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
    • i samband med
      • det er ikkje noko å gjere ved det
    • knytt til
      • ha noko framandt ved (el. over) seg
  3. om tid: samstundes med
    Døme
    • ved (el. i) totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  4. om årsak: på grunn av
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved (el. over) noko
  5. om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 5)
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
  6. (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
    Døme
    • leggje ved svarporto;
    • bli ille vedsjå ille (1, 2);
    • stå ved det ein har sagtvedkjenne seg

Faste uttrykk

  • røre ved
    ta bort i noko;
    i overført tyding: nemne noko (omstridd)
  • sitje ved rattet
    køyre (bilen), styre ferda el verksemda
  • snakkast, talast ved
    ta seg ein prat
  • ved det gamle
    som vanleg
  • vere ved
    vedgå noko

vakle

vakla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med vagge (2

Tyding og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    halde på å falle
    Døme
    • ho vakla og fall;
    • kjeglene stod og vakla;
    • gå med vaklande steg
    • i overført tyding:
      • eit styre på vaklande føter
  2. vere usikker, tvisinna;
    ha vanskeleg for å ta ei avgjerd
    Døme
    • vakle i ei avgjerd;
    • vakle i trua;
    • vaklande rettskriving

uheldig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utsett for uhell eller uflaks
    Døme
    • vere så uheldig å falle;
    • vere uheldig med vêret, sitjeplassen;
    • vere uheldig i spel
    • fylt av uhell eller uflaks
      • ha ein uheldig dag
  2. Døme
    • for mykje søtt er uheldig (for helsa);
    • uheldig verknad, utvikling
  3. Døme
    • uttrykkje seg uheldig