Avansert søk

1981 treff

Bokmålsordboka 885 oppslagsord

tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tiddet går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tidta det med ro;
    • en times tidca. en time;
    • han avbryter hele tidenstadig vekk;
    • all min tidhele livet;
    • dra, trekke ut tidenforhale noe;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tidenfør det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorgta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (3);
    • være forut for sin tidse forut;
    • være tidenes største(fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tannse tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    (være) svært bra
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger
  • for tiden
  • før i tiden
    tidligere
  • i sin tid
    tidligere, for lenge siden
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert
  • på ubestemt tid
    til så lenge
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    la være å forsere
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til
  • vende i tide
    snu før det er for sent

rekke over

Betydning og bruk

ha tid til;
bli ferdig med;
Se: rekke
Eksempel
  • jeg rekker ikke over alt jeg skal gjøre

vare og rekke

Betydning og bruk

gå lang tid;
vare lenge;
Se: rekke
Eksempel
  • det varte og rakk før maten kom på bordet

relativitetsteori

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Albert Einsteins teori som hevder at rom, tid og masse er relative størrelser som avhenger av observatøren

rekordtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

korteste tid som en person, særlig idrettsutøver, har brukt på en strekning
Eksempel
  • forbedre rekordtiden på 11,16 sekunder

Faste uttrykk

  • på rekordtid
    veldig fort
    • arbeidet ble ferdig på rekordtid

rekke 3

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, betydning påvirket av lavtysk reken

Betydning og bruk

  1. nå helt fram til
    Eksempel
    • jeg rakk ikke opp til grenen;
    • håret rekker ned til midt på ryggen
  2. ha tid til
    Eksempel
    • jeg har ikke rukket å ta oppvasken
  3. komme fram til i tide
    Eksempel
    • rekke toget
  4. være nok
    Eksempel
    • maten rekker til alle;
    • pengene rakk ikke til hjemreise

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • jeg rekker ikke over alt jeg skal gjøre
  • rekke til
    strekke til
    • kreftene rakk ikke til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før maten kom på bordet

rekonvalesenstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

remontere

verb

Opphav

fra fransk ‘utruste på nytt’

Betydning og bruk

  1. blomstre utover normal tid;
    blomstre på nytt
    Eksempel
    • jordbærsorter som remonterer og produserer bær hele sesongen
    • brukt som adjektiv:
      • remonterende roser
  2. montere på ny
    Eksempel
    • demontere og remontere trebygninger
  3. om eldre forhold: skaffe hester til krigsbruk

gruglede seg

Betydning og bruk

grue seg og glede seg på samme tid;
Eksempel
  • jeg grugleder meg til konkurransen

grunnlegge

verb

Betydning og bruk

  1. begynne på;
    etablere, skape, danne
    Eksempel
    • grunnlegge et hjem;
    • hun var i sin tid med på å grunnlegge orkesteret
  2. bygge (på), tufte (2
    Eksempel
    • bevegelsen er grunnlagt på radikale ideer

Nynorskordboka 1096 oppslagsord

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tidaetter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tidi same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tidafør det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tidastøtt, ofte;
    • ho er her heile tidautan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tidta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tidfør i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er godfør det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tiderkonjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    heilt fin
  • berre tida og vegen
    akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy (ung)
  • i mi tid
    da eg var ung, da eg heldt på
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • kome fram, snu i tide;
    • i tide og utide
  • kva tid
    når
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    det at eit tidspunkt er kome
    • det er på tide å gå
  • på ubestemt tid
    (til så) lenge
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal bladpengane i rett tid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til alle tider
    alltid
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    ein gong imellom

tid 2

adjektiv

Opphav

norrønt tíðr ‘sedvanleg’

Tyding og bruk

som går føre seg ofte;
mest som førsteledd i samansetningar eller i superlativ:
Døme
  • det tordnar tidast og hardast i tropane
  • som adverb; jamfør tidt
    • folk gløymer tidast dette

tide

tida

verb

Opphav

samanheng med tid (1 og tid (2

Tyding og bruk

  1. gjere drektig;
    refleksivt
    Døme
    • kua ville ikkje tide seg
  2. om fisk: gyte (2

Faste uttrykk

  • tide seg
    bli med foster

remontere

remontera

verb

Opphav

frå fransk ‘setje i stand att’

Tyding og bruk

  1. bløme utover normal tid;
    bløme fleire gonger i året
    Døme
    • moderne rosesortar som remonterer og blømer heile sesongen
    • brukt som adjektiv:
      • remonterande roser
  2. montere på ny
    Døme
    • generatoren vart remontert og klargjort
  3. om eldre forhold: forsyne hæravdeling med nye hestar

relativitetsteori

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Albert Einsteins teori som hevdar at tid, rom og masse er relative storleikar som avheng av observatøren

rekordtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kortaste tid som ein person, særleg idrettsutøvar, har brukt på ei strekning
Døme
  • han vann suverent med rekordtida 26,16

Faste uttrykk

  • på rekordtid
    svært fort
    • bli ferdig med arbeidet på rekordtid

rekke 3

rekka

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Tyding og bruk

  1. nå heilt fram til
    Døme
    • rekke opp til taket;
    • gardinene rakk ikkje ned til golvet
  2. ha tid til
    Døme
    • eg rekk ikkje å reagere;
    • vi rakk ein matbit før vi fór;
    • eg har ikkje rokke å skifte
  3. kome fram til i tide
    Døme
    • rekke toget;
    • dei rakk fram før kvelden
  4. være nok
    Døme
    • suppa rakk til alle som ville smake;
    • pengane rekk til ein bussbillett

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
  • rekke til
    strekke til
    • pengane rakk ikkje til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar

rekonvalesenstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vare og rekke

Tyding og bruk

gå lang tid;
vare lenge;
Sjå: rekke
Døme
  • det varte og rakk før eg fekk svar

rekke over

Tyding og bruk

ha tid til;
bli ferdig med;
Sjå: rekke
Døme
  • eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere