Nynorskordboka
rekonvalesens
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein rekonvalesens | rekonvalesensen | rekonvalesensar | rekonvalesensane |
Opphav
gjennom tysk og mellomalderlatin, av latin re- og convalescere ‘kome til krefter’; jamfør re-Tyding og bruk
periode eller prosess da ein pasient kjem til krefter etter sjukdom eller ein operasjon