Bokmålsordboka
rekonvalesens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rekonvalesens | rekonvalesensen | rekonvalesenser | rekonvalesensene |
Opphav
gjennom tysk og middelalderlatin, av latin re- og convalescere ‘komme til krefter’; jamfør re-Betydning og bruk
periode eller prosess da en pasient kommer til krefter etter sykdom eller en operasjon