Bokmålsordboka
remontere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å remontere | remonterer | remonterte | har remontert | remonter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| remontert + substantiv | remontert + substantiv | den/det remonterte + substantiv | remonterte + substantiv | remonterende |
Opphav
fra fransk ‘utruste på nytt’Betydning og bruk
- skaffe hester til krigsbruk
- blomstre utover normal tid, blomstre på nytt;som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- remonterende roser