Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1070 treff

Bokmålsordboka 549 oppslagsord

La

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet lantan
Artikkelside

renne 3

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. fare av gårde;
    springe, løpe;
    Eksempel
    • renne sin vei;
    • de rente gatelangs
  2. la seg gli;
    Eksempel
    • renne på ski;
    • de har rent på kjelke hele dagen
  3. kjøre eller støte mot;
    fare i en viss retning
    Eksempel
    • de rente på en båt
  4. la renne (2, 1) eller strømme;
    helle, tømme
    Eksempel
    • renne i seg øl
  5. stikke, støte;
    la gli, gi fart;
    Eksempel
    • renne kniven i noen;
    • han rente hodet mot muren;
    • de har rent tømmeret ned til stranda
  6. Eksempel
    • renne garn på snella
  7. legge opp tråden til en vev (på rennebom)
    Eksempel
    • renne veven
Artikkelside

grunnstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (første) stein i grunnmur
    Eksempel
    • Kongen la ned grunnsteinen for det nye operahuset
  2. i overført betydning: grunnvoll
    Eksempel
    • språket er en av grunnsteinene i kulturen og samfunnet
Artikkelside

gro

verb

Opphav

norrønt gróa

Betydning og bruk

  1. begynne å vokse fra frø, frukt eller knoll;
    Eksempel
    • frøet gror
  2. vokse fram, utvikle seg;
    finnes på et sted
    Eksempel
    • gresset gror;
    • skjegget gror godt;
    • muggen gror fram på vegger og i vinduskarmer
  3. i overført betydning: vokse fram, utvikle seg, finnes
    Eksempel
    • nye miljøbevegelser gror fram;
    • i byen har det grodd opp et rikt litterært miljø de siste årene
  4. om sår: leges, heles, bli bra;
    fylles med nytt kroppsvev
    Eksempel
    • såret har ikke begynt å gro enda;
    • kuttet gror fint
  5. få til å vokse;
    la vokse
    Eksempel
    • gro skjegg

Faste uttrykk

  • gro fast
    • bli værende i ro så lenge at en blir hengende fast i underlaget eller en annen gjenstand
      • hun var som grodd fast i gulvet;
      • klærne begynte å gro fast i såret
    • i overført betydning: bli værende på et sted eller i en tilstand så lenge at en ikke greier å forlate stedet eller endre tilstand
      • jeg ønsker ikke å gro fast noe sted;
      • gro fast i sofaen foran tv-en
  • gro igjen/til
    vokse til med vegetasjon;
    tetne med skitt
    • hagen er grodd til;
    • vannet er i ferd med å gro igjen
  • gro ned
    være i ro så lenge eller bli brukt så lite at noe blir dekket med rot, skitt, vegetasjon eller lignende
    • gro ned i skitt
Artikkelside

punkt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt punktr; samme opprinnelse som punktum

Betydning og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Eksempel
    • et punkt etter en note;
    • stjernene stod som lysende punkter på himmelen
  2. sted uten utstrekning
    Eksempel
    • to linjer krysser hverande i et punkt
  3. avgrenset område;
    Eksempel
    • det nordligste punktet i Europa
  4. trinn i bevegelse, prosess, utvikling eller lignende;
    Eksempel
    • komme til et visst punkt
  5. side av sak;
    Eksempel
    • han la fram et forslag i tre punkter;
    • på det punktet tar du feil;
    • hun påviste feilene punkt for punkt
  6. typografisk målenhet
    Eksempel
    • åtte punkts skrift;
    • et punkt er 0, 37549 mm eller ¹⁄₁₂ cicero

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noe som er særlig sårbart hos en person;
    noe som lett vekker irritasjon eller lignende
Artikkelside

pukkstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein som er knust i små stykker
Eksempel
  • de la pukkstein rundt utløpet av røret
Artikkelside

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside

pute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. fylt eller stoppet pose av stoff eller skinn til å hvile hodet mot eller til å ha til pynt
    Eksempel
    • en sofa med myke puter;
    • lene seg bakover i putene;
    • legge en pute i ryggen;
    • han la hodet på puta
  2. stoppet gjenstand til bruk i håndarbeid
  3. noe som skal ta av for støt, trykk eller lignende

Faste uttrykk

  • sy puter under armene på noen
    gjøre det for lettvint for noen
Artikkelside

puste

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ta opp i seg og skille ut luft gjennom munnen og nesen;
    Eksempel
    • få problemer med å puste;
    • lufta vi puster inn;
    • han pustet tungt;
    • jeg fikk ikke puste
  2. slippe luft gjennom
    Eksempel
    • regntøy som puster

Faste uttrykk

  • puste på
    stanse arbeidet og hvile litt
    • la oss puste på og samle krefter
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • puste ut
    slappe av;
    hvile;
    jamfør puste lettet ut
    • etter noen travle dager kan de puste ut
Artikkelside

puste på

Betydning og bruk

stanse arbeidet og hvile litt;
Se: puste
Eksempel
  • la oss puste på og samle krefter
Artikkelside

Nynorskordboka 521 oppslagsord

La

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet lantan
Artikkelside

rekommandere

rekommandera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør re- og kommandere

Tyding og bruk

  1. la postverket mot ei tilleggsavgift ta eit visst ansvar for at ei sending kjem trygt fram
    Døme
    • rekommandere eit brev
    • brukt som adjektiv:
      • rekommandert post
Artikkelside

renne 4

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. fare av garde;
    springe, løpe;
    Døme
    • renne sin veg;
    • dei rende gatelangs
  2. la seg gli;
    Døme
    • renne på ski;
    • dei har rent på skeiser i to timar
  3. køyre eller støyte mot;
    fare i ei viss retning
    Døme
    • dei rende i hop;
    • renne på ein båt
  4. la renne (3, 1) eller strøyme;
    helle, tømme
    Døme
    • renne saft på ei flaske;
    • renne i seg øl
  5. stikke, støyte;
    la gli, gje fart;
    Døme
    • renne kniven i nokon;
    • ho rende hovudet mot muren;
    • dei har rent skuta i senk;
    • renne tømmer
  6. Døme
    • renne garn på snella
  7. leggje opp tråden til ein vev (på rennebom)
    Døme
    • renne veven
Artikkelside

grovskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. råskap, brutalitet;
    Døme
    • retten la vekt på grovskapen i truslane og valden
  3. det å vere dryg (5) eller upassande;
    Døme
    • ufyseleg preik og annan grovskap
Artikkelside

gro 2

verb

Opphav

norrønt gróa

Tyding og bruk

  1. byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll;
    Døme
    • potetene gror
  2. vekse fram, utvikle seg;
    finnast på ein stad
    Døme
    • graset gror dårleg;
    • håret har begynt å gro ut igjen;
    • det gror godt i hagen i år;
    • om vinteren gror ingenting
  3. i overført tyding: vekse fram, utvikle seg, finnast
    Døme
    • det gror godt i rørsla for tida;
    • ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
  4. om sår: lækjast, heilne, bli bra;
    fyllast med nytt kroppsvev
    Døme
    • såret har ikkje grodd enno
  5. få til å vekse;
    la vekse
    Døme
    • gjere eit forsøk på å gro bart

Faste uttrykk

  • gro att/til
    vekse til med vegetasjon;
    tetne med skit
    • lyngheia er i ferd med å gro til;
    • området gror att med skog
  • gro fast
    • bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
      • fiber frå kleda har grodd fast i såret
    • i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
      • eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet;
      • etter 50 år har dei grodd fast i bygda
  • gro ned
    vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
    • muren er i ferd med å gro ned
Artikkelside

gløyme 2

gløyma

verb

Opphav

norrønt gleyma av glaumr ‘overstadig glede’, opphavleg ‘vere overstadig lystig (og derfor forsøme)

Tyding og bruk

  1. ikkje hugse;
    la gå or minnet
    Døme
    • eg har gløymt korleis eg gjer det;
    • henne gløymer eg aldri;
    • dei hadde gløymt kva dei krangla om
  2. leggje att ved eit uhell
    Døme
    • gløyme paraplyen på bussen;
    • eg gløymde att matpakka heime
  3. ikkje gjere;
    forsøme, unnlate
    Døme
    • gløyme å sløkkje lyset;
    • gløyme pliktene sine
  4. ikkje bry seg om eller ta omsyn til;
    ikkje tenkje på
    Døme
    • gløyme gammal fiendskap;
    • gløym det!
    • vi har lett for å gløyme dei eldre;
    • kjenne seg gløymd av samfunnet

Faste uttrykk

  • gløyme seg sjølv
    gjere noko utan å tenkje på eigen fordel;
    vere usjølvisk
  • gløyme seg
    gjere noko utan å tenkje seg om
Artikkelside

glideflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plan flate som noko glir på
Døme
  • preparere glideflata på skiene;
  • raset var ei følgje av nysnø som la seg på ei ustabil glideflate av gammal snø
Artikkelside

gli, glide 1

glida

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med glane (2 og glense

Tyding og bruk

  1. røre seg tilnærma friksjonslaust på eit underlag;
    miste festet, skli
    Døme
    • skiene glir dårleg;
    • såpa glei ut av hendene;
    • gli bortover isen;
    • eg glei på isen og brekte armen
  2. flytte seg jamt og stilt;
    skride, sige
    Døme
    • maten glei ned;
    • skipet glei på vatnet;
    • grunnen glei ut;
    • døra glei sakte opp;
    • la auga gli over landskapet
  3. i overført tyding: flytte eller utvikle seg jamt
    Døme
    • tydingane glir over i kvarandre;
    • gli inn i faste vanar
  4. fungere godt;
    gå lett
    Døme
    • samarbeidet glir godt;
    • få spelet til å gli;
    • samtala glir ikkje

Faste uttrykk

  • gli frå kvarandre
    bli framande for kvarandre;
    miste kontakten
Artikkelside

glattis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. glatt is (på bakken)
    Døme
    • brekke lårhalsen på glattisen;
    • utforkøyring på glattisen
  2. i overført tyding: vanske, lei stode
    Døme
    • kome på glattisen;
    • la seg lokke ut på glattisen
Artikkelside

psyke ut

Tyding og bruk

få til å miste motet eller trua på seg sjølv;
Sjå: psyke
Døme
  • vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang;
  • han prøvde å psyke ut konkurrenten
Artikkelside
Side 1 av 55