Avansert søk

272 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

patronymikon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, av pater ‘far’ og onyma ‘navn’

Betydning og bruk

navn som er dannet av fornavnet til faren og ordet for ‘sønn’ eller ‘datter’, som i Haraldsson, Sverresdatter og Sjursdotter;
motsatt metronymikon

patron 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av pater ‘far’

Betydning og bruk

  1. om eldre utenlandske forhold: godseier, storbonde

patrisier

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av pater ‘far’

Betydning og bruk

  1. medlem av overklassen i oldtidens Roma;
    motsatt plebeier
  2. medlem av gammel, fornem overklassefamilie (i en by)

pater

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘far’

Betydning og bruk

katolsk prest

paternitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være far;
motsatt maternitet

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Betydning og bruk

  1. overhode for den romersk-katolske kirken
  2. egenmektig person;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person med en karakteristisk egenskap (som er nevnt i førsteleddet)
  4. mage i skalldyr, særlig i hummer, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • mer katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
    som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves
  • pavens skjegg
    noe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
    flisespikkeri
    • diskutere pavens skjegg

oldefar

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk olde(r)vater, opprinnelig ‘far til foreldrene’

Betydning og bruk

far til en av ens besteforeldre

mosefar

substantiv intetkjønn

Opphav

av mose (1 og far (2

Betydning og bruk

fuge mellom stokker i en tømmervegg, opprinnelig tettet med mose

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’, betydning påvirket av latin spiritus, fransk esprit, tysk Geist; jamfør ånde (1

Betydning og bruk

  1. høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
    Eksempel
    • ånden er villig, men kjødet er skrøpeligMatt 26,41, gammel oversettelse;
    • helsebot både for ånd og legeme;
    • de fattige i åndenMatt 5,3, gammel oversettelse ; se fattig
    • sjel (2)
      • far, i dine hender overgir jeg min åndLuk 23,46
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder;
    • forsvinne som en ånd i en fillehaugfort og lydløst;
    • være ens gode åndha heldig innflytelse på en
  5. Eksempel
    • ånden over seg
  6. idéinnhold, grunntanke
    Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • lovens, kunstverkets ånd
  7. (livs)oppfatning
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet, i klassen;
    • kampånd, lagånd;
    • dette er helt i Bjørnsons ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    Guds eksistens som en del av treenigheten
  • i ånden
    (se noe) for sitt indre blikk, i tankene
  • oppgi ånden
  • tjenende ånder
    personer som hjelper en

Nynorskordboka 155 oppslagsord

purk 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nedsetjande nemning for politi (2, 2)
Døme
  • krangle med purken;
  • far hans er purk

puske

puska

verb

Tyding og bruk

  1. halde på med småarbeid;
    pusle (med)
    Døme
    • far min puskar med noko i hagen
  2. knette, rasle, røre på seg
    Døme
    • det var noko som puska i matbua

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

rensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; jamfør renne (3 og renne (4

Tyding og bruk

  1. (stadig) renning, rensel;
    Døme
    • hente dokter og jordmor i same rensla
  2. Døme
    • dei laga ei djupare rensle for vatnet

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje

pedagog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk paidagogos ‘oppdragar’

Tyding og bruk

  1. person som er utdanna til å arbeide med undervisning eller oppseding;
    utdanna lærar
    Døme
    • det trengst fleire pedagogar, både i klasseromma og i barnehagane
  2. person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheiter og liknande;
    oppsedar
    Døme
    • far deira var ingen pedagog
  3. person som er god til å forklare noko så det blir lett å forstå

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Tyding og bruk

  1. overhovud for den romersk-katolske kyrkja
  2. sjølvrådig og maktglad person;
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person med ein særleg eigenskap (som er nemnt i førsteleddet)
  4. mage i skaldyr, særleg i hummar, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst
  • pavens skjegg
    noko som ikkje eksisterer, eller er uviktig;
    flisespikking (2)
    • diskutere pavens skjegg

patronymikon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, av pater ‘far’ og onyma ‘namn’

Tyding og bruk

namn som er danna av førenamnet til faren og ordet for ‘son’ eller ‘dotter’, som i Tryggvason, Sverresdatter og Pedersdotter;
motsett metronymikon

patron 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av pater ‘far’

Tyding og bruk

  1. om eldre utanlandske forhold: godseigar, storbonde

patrisiar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av pater ‘far’

Tyding og bruk

  1. medlem av overklassa i det gamle Roma;
    motsett plebeiar
  2. medlem av gammal, fornem overklassefamilie (i ein by)