Bokmålsordboka
mose 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mose | mosen | moser | mosene |
Opphav
norrønt mosi; beslektet med myrBetydning og bruk
- fellesbetegnelse for tre rekker (1 av små sporeplanter uten røtter og ledningsvev
Eksempel
- tette veggene med mose
- som etterledd i ord som
- bjørnemose
- bladmose
- levermose
Eksempel
- sette seg ned i den myke mosen
- som etterledd i ord som
- islandsmose
- reinmose
Faste uttrykk
- gro mose påvære ubevegelig altfor lenge;
være utdatert eller preget av stillstand- har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
- et ord som det var begynt å gro mose på
- ugler i mosennoe mistenkelig;
noe som ikke stemmer