Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

dra fram

Tyding og bruk

gjere kjend, poengtere (moment);
Sjå: dra

grave 2

grava

verb

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

B-moment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

moment (1, 3) med middels vanskegrad i ei turnøving; jamfør A-moment og C-moment

C-moment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. moment (1, 3) med stor vanskegrad i ei turnøving;
    jamfør A-moment og B-moment
  2. det å gjere noko svært vanskeleg;
    stor prestasjon;
    bragd
    Døme
    • eit kulinarisk C-moment;
    • utføre eit politisk C-moment

A-moment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

moment (1, 3) med liten vanskegrad i ei turnøving;
jamfør B-moment og C-moment

uviktig

adjektiv

Tyding og bruk

lite viktig, utan vekt
Døme
  • uviktige moment;
  • dette er ikkje uviktig å få med

utelate

utelata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ikkje ta med, hoppe over
Døme
  • utelate opplysningar, moment, ord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

faremoment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

farleg punkt;
Døme
  • slitne dekk er eit faremoment i trafikken

faktor

substantiv hankjønn

Uttale

fakˊtor, i fleirtal fakˊtorar; faktoˊrar

Opphav

av latin facere ‘gjere, lage’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: kvart av to eller fleire tal eller uttrykk som blir multipliserte med kvarandre og gjev eit produkt
    Døme
    • 2 og 3 er faktorar av 6;
    • løyse opp eit tal i einskilde faktorar
  2. tilhøve som verkar inn;
    Døme
    • ein viktig faktor i vurderinga;
    • det er mange faktorar som spelar inn;
    • ein ukjend faktor;
    • sjukdomen har ein arveleg faktor
  3. leiar for trykkjeri