Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vettlaus, vitlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har lite vit;
    Døme
    • vettlaus framferd, tale;
    • vettlaus køyring i bustadområde
  2. utan medvit;
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut
Artikkelside

vettløyse, vitløyse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vitleysa; sjå -løyse

Tyding og bruk

  1. det å vere vitlaus;
    Døme
    • bli harm på all vitløysa ein må tole;
    • lide for annan manns vettløyse
  2. vitlaus person
    Døme
    • di vettløyse!
Artikkelside

ør

adjektiv

Opphav

norrønt ǿrr; samanheng med sisteleddet i helorar

Tyding og bruk

  1. fortumla, uklar i hovudet, øren
    Døme
    • bli ør i hovudet av alt bråket
  2. overlag brå og hissig;
    Døme
    • han er reint ør etter henne
Artikkelside

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seg – han treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av seg – syne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for seg – det er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne) – vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskildt punkt, noko anna (enn det som blir drøfta)
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    imellom seg, innbyrdes, segimellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    merkje seg ut
Artikkelside

sanselaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. frå sans og samling
    • drikke seg sanselaus;
    • liggje sanselaus
    • sanselause skrik;
    • sanselaust snakk
Artikkelside

demens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘vitlaus’, av mens (genitiv mentis) ‘sinn’; jamfør de-

Tyding og bruk

kronisk funksjonssvikt i hjernen med symptom som gløymsle, nedsette kognitive funksjonar, desorientering (2) og liknande, spesielt vanleg blant eldre
Døme
  • utvikle demens;
  • faktorar som kan føre til demens;
  • farmor fekk demens
Artikkelside