Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vanstell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dårleg stell;
Døme
  • vanstell i huset

vanstelle

vanstella

verb

Tyding og bruk

halde i dårleg hevd;
Døme
  • vanstelle dyra

vanrøkt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vanrǿkt

Tyding og bruk

Døme
  • vanrøkt av hus og heim

vanhevd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • jorda er i vanhevd

syndebukk

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg etter 3. Mos 16,9: bukk som vart ofra som sonoffer for syndene til Israel

Tyding og bruk

person, institusjon som må ta skulda for eit uheldig resultat, for vanstell eller ein mangel
Døme
  • gjere målmannen til syndebukk for tapet

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • fjøsstell;
    • husstell;
    • matstell;
    • barna skal ha skikkeleg stell
    • arbeid, virke
      • styre og stell
    • handsamingsmåte
      • plantene skal ha rett stell for å trivast
    • særleg ironisk:
      • for eit stell!dårlege greier, vanstell
  2. Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting;
    • på stellpå skeive;
    • er du på stell?er du rusk, på styr?
  3. styring(seining), verk (2, 5)
    Døme
    • skulestell;
    • vegstell
  4. sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
    Døme
    • koppestell;
    • understell;
    • heile stelletheile stasen, heile greia
  5. det å kome til semje;

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlege greier

forfalle

forfalla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

  1. bli dårlegare på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    øydeleggjast
    Døme
    • la kroppen forfalle;
    • huset forfell
  2. ha frist for betaling;
    gå ut
    Døme
    • betale i god tid før fristen forfell

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av