Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
vanstell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dårleg stell
;
vanrøkt
Døme
vanstell i huset
Artikkelside
vanstelle
vanstella
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vanrøkte
;
halde i dårleg hevd
;
slurve
(
2
II)
,
forsøme
Døme
vanstelle dyra
Artikkelside
vanrøkt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vanrǿkt
Tyding og bruk
vanstell
;
forsøming
Døme
vanrøkt av hus og heim
Artikkelside
vanhevd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vanrøkt
,
vanstell
,
forsøming
Døme
jorda er i vanhevd
Artikkelside
syndebukk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
eigenleg
etter 3. Mos 16,9: bukk som vart ofra som sonoffer for syndene til Israel
Tyding og bruk
person, institusjon som må ta skulda for eit uheldig resultat, for vanstell
eller
ein mangel
Døme
gjere målmannen til syndebukk for tapet
Artikkelside
stell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stelle
(
2
II)
Tyding og bruk
det å stelle, arbeide med å halde i orden
;
pass
(
5
V)
,
røkt
,
tilsyn
Døme
fjøsstell
;
husstell
;
matstell
;
barna skal ha skikkeleg stell
arbeid
,
virke
styre og stell
handsamingsmåte
plantene skal ha rett stell for å trivast
særleg
ironisk
:
for eit stell!
–
dårlege greier, vanstell
orden
,
skikk
Døme
få stell på noko
;
det er ikkje stell på nokon ting
;
på stell
–
på skeive
;
er du på stell?
–
er du rusk, på styr?
styring(seining),
verk
(
2
II
, 5)
Døme
skulestell
;
vegstell
sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
Døme
koppestell
;
understell
;
heile stellet
–
heile stasen, heile greia
det å kome til semje
;
venskap
Faste uttrykk
smått stell
dårlege greier
Artikkelside
forfalle
forfalla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
bli dårlegare
på grunn av
vanstell
;
gå tilbake
;
øydeleggjast
Døme
la kroppen forfalle
;
huset forfell
ha frist for betaling
;
gå ut
Døme
betale i god tid før fristen forfell
Faste uttrykk
forfalle til
bli avhengig av
Artikkelside