Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ture 2

verb

Opphav

og lavtysk turen, duren ‘vedvare’, av tur (1; sammenblanding av dansk ‘reise om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. buse (2, 1), braute, i forbindelsen

Faste uttrykk

  • ture fram
    drive hensynsløst på

ture 1

substantiv hankjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. trerør i tønne til å sette tønnetappen i
  2. dobbelt tapp til tønne

rangle 3

verb

Betydning og bruk

  1. gå og slenge;
    rusle omkring;
    Eksempel
    • kyr som rangler over jordene
  2. feste og drikke (3, 2);
    gå på fylla;
    Eksempel
    • de ranglet hele natta

høste som en sår

Betydning og bruk

få de resultatene en fortjener;
Se: høste
Eksempel
  • han vil høste som han sår hvis han fortsetter å ture fram på denne måten;
  • man høster som man sår, så det er viktig å velge sine ord med omhu

ture fram

Betydning og bruk

drive hensynsløst på;
Se: ture

hensyn

substantiv intetkjønn

Opphav

av eldre hense

Betydning og bruk

  1. det å ta noe med i beregningen
    Eksempel
    • det er mange hensyn å ta;
    • veie kryssende hensyn mot hverandre;
    • ture fram uten hensyn til følgene
  2. omsorg, omtanke
    Eksempel
    • vise hensyn

Faste uttrykk

  • av hensyn til
    for noens skyld;
    på grunn av
    • holde seg hjemme av hensyn til familien
  • med hensyn til
    når det gjelder;
    forkortet mht.
    • beskrive beliggenheten med hensyn til vær, vind og sol
  • ta hensyn til
    • ta med i beregningen;
      la seg påvirke av
      • ta hensyn til kundenes krav
    • behandle hensynsfullt
      • ta hensyn til de minste barna

høste

verb

Opphav

norrønt hausta, opprinnelig ‘bli høst’

Betydning og bruk

  1. samle inn og få årets avling (2) under tak
    Eksempel
    • de kommer til å høste tidlig i år;
    • eplene må høstes snart;
    • har de høstet hveten ennå?
    • vi høstet honningen fra bikubene
  2. i overført betydning: (2, 1) eller oppnå (2) noe som belønning eller resultat av en innsats
    Eksempel
    • hun høstet anerkjennelse for arbeidet;
    • han høstet stor applaus fra tilhørerne

Faste uttrykk

  • det høstes
    det går mot høst
    • det høstes og løvet faller
  • høste fruktene av noe
    nyte fordelene av et (godt) utført og kanskje vanskelig arbeid
    • nå kan hun endelig høste fruktene av den tunge jobben;
    • han høstet fruktene av å aldri gi opp
  • høste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • høste som en sår
    få de resultatene en fortjener
    • han vil høste som han sår hvis han fortsetter å ture fram på denne måten;
    • man høster som man sår, så det er viktig å velge sine ord med omhu
  • høste storm
    få sterk kritikk for noe;
    jamfør så vind og høste storm
    • forslaget høstet storm fra alle høringsinstansene
  • så vind og høste storm
    si eller gjøre noe tilsynelatende ubetydelig som får uventede negative konsekvenser
    • utvalget har sådd vind og høstet storm med forslaget sitt

svire

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

delta i ville drikkelag, ture

fram, frem

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjev’; jamfør fremre og fremst

Betydning og bruk

  1. i den retningen en ser eller farer;
    framover mot et visst mål, ofte i overført betydning
    Eksempel
    • fare fram;
    • ture fram;
    • spørre seg fram;
    • komme seg opp og fram i verden;
    • ha noe å se fram til
  2. utover i tiden;
    videre, lenger
    Eksempel
    • fram gjennom tidene
  3. til ende, til målet
    Eksempel
    • komme fram;
    • finne fram;
    • det er langt fram;
    • vinne fram;
    • bære fram et foster;
    • avle fram paprika
  4. til stede, til syne, ut i dagen, ut
    Eksempel
    • bryte fram;
    • vise seg fram;
    • piple fram;
    • si fram en hilsen;
    • legge fram en sak;
    • sannheten skal fram;
    • det går fram av sammenhengen;
    • det kommer ikke klart fram;
    • lokke fram smilet

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nøyaktig slik noe er framstilt
      • teksten er lett og beint fram
    • uten å vike av;
      uten omsvøp;
      beintfram
      • en kunstner som går beint fram;
      • snakke beint fram
    • rett og slett;
      rent, helt
      • beint fram umulig;
      • de beint fram kjeder seg
  • fram og tilbake
    • i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    • for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • få/ha fram
    uttrykke, si
    • streve med å få fram ordene;
    • få fram et viktig budskap;
    • hun vil ha fram et poeng
  • se fram til
    glede seg til
    • de så fram til turen med barna
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • hun ønsker ikke å stå fram med navn

feste 3

verb

Opphav

av fest

Betydning og bruk

holde eller være med på fest (2);
Eksempel
  • de fester svært sjelden;
  • feste hele natta

Nynorskordboka 13 oppslagsord

ture 2

tura

verb

Opphav

dels av I tur og dels av lågtysk turen, duren ‘vare ved’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ture bryllaup;
    • ture jul
  2. Døme
    • ture og drikke;
    • ture bort pengane
  3. ha moro, leike, ståke
  4. Døme
    • ikkje la dei ture fram slik

ture 3

tura

verb

Opphav

samanheng med dure (1

Tyding og bruk

Døme
  • det turar i omnen

ture 1

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

  1. trerøyr til å setje tappen i på ei tønne
  2. dobbel tapp på ei tønne

rangle 3

rangla

verb

Tyding og bruk

  1. gå og slenge;
    rusle ikring;
    Døme
    • han rangla gardimellom
  2. feste og drikke (3, 2);
    gå på fylla;
    Døme
    • eg var oppe og rangla i heile natt

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (3), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    • i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    • for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar

turing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ture;
særleg: festing, svir

turar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er hard til å ture (2, 2);

tur 4

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av ture (3

Tyding og bruk

Døme
  • turen frå flyet, omnen

tur 3

substantiv hankjønn

Opphav

av ture (2, 3)

Tyding og bruk

leik, leven, lystig liv, ståk (2)

sodde

sodda

verb

Opphav

av syde

Tyding og bruk

  1. fylle seg med drikk;