Bokmålsordboka
braute
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å braute | brauter | brauta | har brauta | braut! |
| brautet | har brautet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brauta + substantiv | brauta + substantiv | den/det brauta + substantiv | brauta + substantiv | brautende |
| brautet + substantiv | brautet + substantiv | den/det brautede + substantiv | brautede + substantiv | |
| den/det brautete + substantiv | brautete + substantiv | |||
Betydning og bruk
opptre skrytende;
være selvgod;
skryte
Eksempel
- en beskjeden mann som ikke brauter med erfaringen sin
- brukt som adjektiv:
- ha et brautende vesen