Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

trapp 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk av trappen ‘stampe, trå hardt’; samme opprinnelse som trampe (2

Betydning og bruk

  1. (rekke av) sammenhengende trinn eller avsatser
    Eksempel
    • hun gikk opp trappa;
    • to trapper opp og til venstre
  2. Eksempel
    • leke i trappa;
    • gardintrapp, rulletrapp, laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    (være) nær forestående
  • slite trappene hos
    komme ofte til (noen)

trappe

verb

Opphav

etter engelsk escalate ‘øke gradvis’; av trapp (1

Betydning og bruk

endre aktivitetsnivå

Faste uttrykk

  • trappe ned
    minske gradvis, nedtrappe
  • trappe opp
    øke gradvis, opptrappe

gelender

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

rekkverk, særlig langs trapp
Eksempel
  • skli på gelenderet;
  • her burde det vært gelender

marmortrapp

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trapp av marmor

lat

adjektiv

Opphav

norrønt latr; jamfør engelsk late ‘sein’

Betydning og bruk

  1. uvillig til å gjøre noe;
    uten energi og tiltakslyst;
    Eksempel
    • en lat gjeng som helst bare vil ligge på sofaen
  2. som heller svakt;
    motsatt bratt (1)
    Eksempel
    • en lat trapp

klopp

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klǫpp; sammenheng med klamp

Betydning og bruk

  1. liten gangbru over bekk, elv eller våtmark
  2. lav trapp ved døra på et hus

lofttrapp, loftstrapp

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av loft

Betydning og bruk

trapp opp til et loft

landgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå i land fra et fartøy;
    det å sette i land militære tropper (på fiendtlig territorium)
    Eksempel
    • bli nektet landgang;
    • gjøre landgang;
    • de alliertes landgang i Frankrike
  2. bru eller trapp fra fartøy til brygge eller kai
    Eksempel
    • ta inn landgangen
  3. lang brødskive med flere slags pålegg

klimaks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘stige, trapp’; beslektet med klima

Betydning og bruk

toppunkt på et forløp med stigende intensitet;
Eksempel
  • konflikten nådde i går et foreløpig klimaks;
  • dramaet når sitt klimaks i siste akt

kjøkkentrapp

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trapp som fører til kjøkken (1);

Nynorskordboka 36 oppslagsord

trapp 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk av trappen ‘stige tungt, stampe’

Tyding og bruk

  1. (samanhengande rekkje av) steg eller avsatsar som fører oppover eller nedover til eit anna plan eller nivå
    Døme
    • gardintrapp;
    • kjellartrapp;
    • rulletrapp;
    • vindeltrapp;
    • ho gjekk opp trappa;
    • han kom i trappa
  2. rekkje av avsatsar som liknar ei trapp (1, 1)
    Døme
    • laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    i kjømda
  • slite trappene hos
    kome ofte til (ein)

trappe 2

trappa

verb

Opphav

samanheng med trapp (1

Tyding og bruk

trø hardt med føtene;
gå med tunge steg;

trappe 3

trappa

verb

Opphav

etter engelsk escalate; av trapp (1

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • trappe ned
    minke gradvis
  • trappe opp
    auke gradvis

marmortrapp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trapp av marmor

lat

adjektiv

Opphav

norrønt latr; jamfør engelsk late ‘sein’

Tyding og bruk

  1. uvillig til å gjere noko;
    utan energi og tiltakslyst;
    Døme
    • vere for lat til å arbeide
  2. som hallar svakt;
    motsett bratt
    Døme
    • ei lat trapp

klopp

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klǫpp; samanheng med klamp

Tyding og bruk

  1. lita gangbru av stokkar over bekk, elv eller våtlende;
  2. låg trapp ved døra på hus

leider

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. taustige med tretrinn, særleg til å hengje utanbords på skip
  2. stige eller trapp, til dømes mellom skipsdekk og lasterom
  3. ståltau som eit sneisegl renn på når ein heiser og firer det

lofttrapp, loftstrapp

substantiv hokjønn

Opphav

av loft

Tyding og bruk

trapp opp til eit loft

landgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå i land frå eit fartøy;
    det å setje i land militære troppar (på fiendtleg territorium)
    Døme
    • bli nekta landgang;
    • gjere landgang;
    • den allierte landgangen i Frankrike
  2. bru eller trapp frå fartøy til bryggje eller kai
    Døme
    • ta inn landgangen
  3. lang brødskive med fleire slag pålegg

klimaks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘stige, trapp’; samanheng med klima

Tyding og bruk

toppunkt på eit forløp med stigande intensitet;
Døme
  • nå klimaks;
  • klimaks i boka