Bokmålsordboka
landgang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en landgang | landgangen | landganger | landgangene |
Betydning og bruk
- det å gå i land fra et fartøy;det å sette i land militære tropper (på fiendtlig territorium)
Eksempel
- bli nektet landgang;
- gjøre landgang;
- de alliertes landgang i Frankrike
- bru eller trapp fra fartøy til brygge eller kai
Eksempel
- ta inn landgangen
- lang brødskive med flere slags pålegg