Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
103 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. lende, (fri) mark
    Eksempel
    • vanskelig, tungt, åpent terreng;
    • huset lå fint til i terrenget;
    • skiterreng, jaktterreng
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    også i overført betydning: ikke markere seg, ikke stille seg til for hogg
  • tape terreng
    ha tilbakegang
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

offroad 2

adverb

Uttale

åfˊfråod

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

utenfor veien;
i terrenget
Eksempel
  • etappen kjøres offroad i sanddynene
Artikkelside

brekappe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

isbre som dekker terrenget med én eller flere hvelvinger og slake skråninger, og som ikke følger topografien til underlaget;
Artikkelside

pall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pallr

Betydning og bruk

  1. forhøyning, oppbygning;
    Eksempel
    • han stod på en pall og talte
  2. hylle (1, 3), avsats (i terrenget)
  3. Eksempel
    • drømme om en plass på pallen
  4. liten plattform som brukes ved transport og lagring av varer
    Eksempel
    • sende ut store paller med bøker hver uke
Artikkelside

fordypning, fordyping, fordjupning, fordjuping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • faglig fordypning
  2. Eksempel
    • fordypninger i terrenget
Artikkelside

nivellerinstrument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

instrument brukt til å måle høydeforskjeller i terrenget;
Artikkelside

kaldera

substantiv hankjønn

Opphav

fra spansk

Betydning og bruk

sirkelformet søkk i terrenget
Artikkelside

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle bensin på bålet
    kraftig forsterke noe
    • han heller bensin på bålet når han uttaler seg slik om konflikten
  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Betydning og bruk

  1. (rundaktig) forhøyning i terrenget
    Eksempel
    • et landskap med mange hauger og daler;
    • flaggstanga på haugen
  2. som har form som en haug (1);
    Eksempel
    • kjøre sammen en haug med jord;
    • lekene lå i en haug på gulvet;
    • hun fylte glasset så mye at det nesten var haug på
  3. stor mengde, masse
    Eksempel
    • en hel haug med folk;
    • hun kjøpte en haug med bøker
  4. i folketro: bosted for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammel som alle haugene
    veldig gammel;
    utgammel
    • hun er gammel som alle haugene;
    • møblene var gamle som alle haugene
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • legge i haug
    om eldre forhold: gravlegge (1);
    hauglegge
  • midt i haugen
    blant de middelmådige eller gjennomsnittlige
    • filmen er midt i haugen;
    • de havnet midt i haugen i finalen
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • ta i haugen
    velge på måfå i mengden
Artikkelside

kløft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kløyve

Betydning og bruk

  1. sted der noe kløyver seg og lager vinkel
    Eksempel
    • en kløft i treverket
  2. synlig fordypning i eller mellom kroppsdeler
    Eksempel
    • ha kløft i haka;
    • kløfta mellom brystene
  3. bratt og langsgående fordypning i terrenget;
    Eksempel
    • elva fosset dypt nede i en kløft;
    • følge en kløft mellom fjellene;
    • en kløft i bergveggen
  4. i overført betydning: avstand eller skille mellom to eller flere grupper
    Eksempel
    • kløfta mellom de rike og de fattige blir større;
    • en kløft mellom tro og viten
  5. del av løk;
    Eksempel
    • to kløfter hvitløk
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

fransk terrain; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
    Døme
    • jaktterreng;
    • skiterreng;
    • skogsterreng;
    • ope, tungt, vanskeleg, ulendt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
    • òg i overført tyding:
      • det politiske terrenget
  2. område som ein rår over, no berre i overført tyding, i faste uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
  • tape terreng
    miste makt, popularitet og liknande
  • vinne terreng
    ha framgang, styrkje stillinga si
Artikkelside

orienteringsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å orientere seg
Døme
  • eg har dårleg orienteringsevne i terrenget;
  • elevane må vise kunnskap og orienteringsevne
Artikkelside

orientere seg

Tyding og bruk

Sjå: orientere
  1. finne ut kvar ein er
    Døme
    • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
    • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
  2. finne seg til rette;
    setje seg inn i;
    få oversyn over hovuddraga
    Døme
    • det er eit stort materiale å orientere seg i;
    • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
  3. vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
    Døme
    • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
    • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside

orientere

orientera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

Tyding og bruk

  1. plassere eller vende i ei viss lei
    Døme
    • husa er orienterte nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
  3. setje inn i;
    Døme
    • leiaren orienterte dei tilsette om saka;
    • han er orientert om vedtaket
  4. drive med orientering (4);
    vere med i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut kvar ein er
      • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
      • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
    • finne seg til rette;
      setje seg inn i;
      få oversyn over hovuddraga
      • det er eit stort materiale å orientere seg i;
      • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
    • vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
      • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
      • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside

offroad 2

adverb

Uttale

åfˊfråod

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

utanfor vegen;
i terrenget
Døme
  • eg syklar helst offroad i skogen
Artikkelside

brekappe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

isbre som dekkjer terrenget med éi eller fleire kvelvingar og slake skråningar, og som ikkje følgjer topografien til underlaget;
jamfør kappe (5)
Artikkelside

nivellerinstrument

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

instrument brukt til å måle høgdeskilnader i terrenget;
Artikkelside

kag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kage (2

Tyding og bruk

  1. i folketru: blikk frå eller skade av vondt auge
  2. utsiktspunkt i terrenget
Artikkelside

kaldera

substantiv hankjønn

Opphav

frå spansk

Tyding og bruk

sirkelforma søkk i terrenget
Artikkelside

målestav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stav med skala for lengdemåling;
  2. noko som tener til samanlikning;
    Døme
    • dei var rike etter målestaven i datida;
    • bruke fråværestatistikken som målestav på helsetilstanden
  3. forhold mellom ei viss lengd på eit kart, ei teikning eller liknande og tilsvarande lengd i røynda;
    Døme
    • biletet av fuglen er i målestav 1 : 3;
    • ein modell i full målestav;
    • når målestaven på kartet er 1 : 50 000, svarer 1 cm på kartet til 50 000 cm, dvs. 500 m, i terrenget
  4. linje som viser målestav (3) på kart, teikning eller liknande;
  5. Døme
    • ein produksjon i stor målestav
Artikkelside
Side 1 av 6