Bokmålsordboka
hauglegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hauglegge | hauglegger | haugla | har hauglagt | hauglegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hauglagt + substantiv | hauglagt + substantiv | den/det hauglagte + substantiv | hauglagte + substantiv | haugleggende |
Betydning og bruk
om eldre forhold: gravlegge i gravhaug
Eksempel
- vikingdronningen ble hauglagt