Bokmålsordboka
brekappe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en brekappe | brekappen | brekapper | brekappene |
| hunkjønn | ei/en brekappe | brekappa | ||
Betydning og bruk
isbre som dekker terrenget med én eller flere hvelvinger og slake skråninger, og som ikke følger topografien til underlaget;
jamfør kappe (1, 5)