Nynorskordboka
sondere
sondera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sonderaå sondere | sonderer | sonderte | har sondert | sonder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sondert + substantiv | sondert + substantiv | den/det sonderte + substantiv | sonderte + substantiv | sonderande |
Opphav
frå fransk eigenleg ‘lodde vassdjupn’Tyding og bruk
- granske med sonde
- prøve seg fram;
Døme
- sondere terrenget;
- sondere stemninga