Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

uttrykkslaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan teikn på kjensle eller engasjement;
utan minespel;
Døme
  • eit uttrykkslaust andlet

usmakeleg, usmakleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med usmak eller tam smak
    Døme
    • usmakeleg fisk
  2. Døme
    • usmakeleg tilbod, framgangsmåte

upersonleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan (individuelt) særpreg, (for) allmenn, nøktern, nøytral, tam
    Døme
    • upersonleg møblering, brev, stil, språk;
    • alt er så upersonleg i kontorbygget
  2. som ikkje er ein person eller ikkje har individualitet
    Døme
    • upersonleg guddom
  3. i språkvitskap:

Faste uttrykk

  • upersonleg subjekt
    pron det brukt i upersonleg uttrykk
  • upersonleg uttrykk
    setning utan eigenleg subjekt (til dømes det regnar eller her regnar)
  • upersonleg verb
    verb som står i upersonleg uttrykk

tyd

adjektiv

Opphav

norrønt þýðr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho er støtt så tyd og blid
  2. lett å handsame;
    Døme
    • tydt skinn

tannlaus

adjektiv

Opphav

norrønt tannlauss

Tyding og bruk

  1. som vantar tenner
    Døme
    • ein tannlaus kall
  2. i overført tyding: som er utan brodd;
    Døme
    • ei tannlaus tale

tame

substantiv hankjønn

Opphav

av tam

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tame i tresløyd
  2. (tilvand) eigenskap, vane
    Døme
    • han har ikkje fått nokon god tame i seg

spak 2

adjektiv

Opphav

norrønt spakr ‘klok, varsam’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho var spak og smålåten
  2. om dyr: tam, tyd (2)
  3. om luft og sjø: utan sterke rørsler;
    Døme
    • vinden var spak

glæ

adjektiv

Opphav

norrønt glær ‘klar’; samanheng med gly

Tyding og bruk

gly;
kraftlaus, tam (i smak)
Døme
  • glæ luft, kaffi, mjølk, fisk

glanslaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan glans;
matt, tam
Døme
  • auga er glanslause

forville

forvilla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og vill

Tyding og bruk

føre vill, villeie;
forderve moralsk
Døme
  • forville nokon;
  • forville hugen

Faste uttrykk

  • forville seg
    • gå seg bort, fare vill;
      hamne på feil stad
      • sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter;
      • vi forvillar oss uti myrområde;
      • ho har forvilla seg inn i feil yrke
    • om dyr og planter: bli vill(etter å ha vore tam eller dyrka)
      • krokusen har forvilla seg frå gamle hagar