Nynorskordboka
selskapeleg, selskapleg
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
selskapeleg | selskapeleg | selskapelege | selskapelege |
selskapleg | selskapleg | selskaplege | selskaplege |
Tyding og bruk
- som liker å omgåast andre
Døme
- ha ein selskapeleg natur