Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

taktstokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(dirigentens) pinne til å slå takten med
Artikkelside

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
Artikkelside

dirigentpinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lett pinne som en dirigent (1) bruker til å lede framføringen til et orkester eller kor med;
Artikkelside

dirigentstav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lett pinne eller stav som en dirigent (1) bruker til å lede framføringen til et orkester eller kor med;
Artikkelside

dirigentstokk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lett pinne eller stokk som en dirigent (1) bruker til å lede framføringen til et orkester eller kor med;
Artikkelside

taktslag

substantiv intetkjønn

Opphav

av takt (1

Betydning og bruk

slag (særlig med taktstokk) for å markere takten
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, betydning 5 etter tysk, betydning 6 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker;
    • bli stiv som en stokk;
    • stå som en stokk
  2. tverrtre
    Eksempel
    • dørstokk, sengestokk
  3. Eksempel
    • gå med stokk;
    • spaserstokk, taktstokk
    • i sammensetninger: stav til å måle med
      • tommestokk, gradestokk
  4. (tykk) stengel på visse planter
    Eksempel
    • rotstokk, vinstokk
  5. langstrakt, rund malmforekomst
  6. flokk, stab (3)
    Eksempel
    • arbeidsstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    gå uvørent, slurvet for seg
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

taktstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dirigenten heva taktstokken
Artikkelside

dirigentstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett pinne eller stokk som ein dirigent (1) nyttar til å leie framføringa til eit orkester eller kor med;
Artikkelside

dirigentstav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett pinne eller stav som ein dirigent (1) nyttar til å leie framføringa til eit orkester eller kor med;
Artikkelside

dirigentpinne, dirigentpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett pinne som ein dirigent (1) nyttar til å leie framføringa til eit orkester eller kor med;
Artikkelside

taktslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slag (med taktstokk) for å markere takt (1, 3)
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, tyding 6 etter tysk; tyding 7 etter engelsk

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • tømmerstokk;
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar;
    • bli stiv som ein stokk;
    • stå som ein stokk
  2. Døme
    • dørstokk;
    • sengestokk
  3. Døme
    • spaserstokk;
    • taktstokk;
    • gå med stokk
  4. liten målereiskap (av tre)
    Døme
    • gradestokk;
    • tommestokk
  5. (tjukk) stengel på visse planter
    Døme
    • rotstokk;
    • vinstokk
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. Døme
    • arbeidsstokk;
    • kortstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    òg: skje på ein uvyrden og slurvete måte
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. føre handa, ein reiskap eller liknande med stor kraft mot noko(n) og råke (2
    Døme
    • han slo meg;
    • ho slo guten på kinnet med flathanda;
    • slå neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå nokon helselaus;
    • slå ei pasning – i fortball, sentre;
    • slå floke – sjå floke (1, 5);
    • slå handa av – ikkje hjelpe lenger;
    • slå seg på brystet – òg: skryte;
    • slå av ei framtann;
    • slå i ein spikar;
    • slå i bordet – særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet;
    • slå med vengene;
    • slå opp ein gammal skade;
    • slå på tråden – ringje;
    • slå til nokon;
    • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • dunke, støyte
      • slå hovudet mot veggen
    • hogge av, skjere
      • slå gras
    • i musikk: markere rytme med taktstokk eller hand
      • slå takta
    • i leik:
      • slå ball
  2. Døme
    • kjenne kor hjartet slår;
    • hjartet mitt slår for deg – eg er innteken, glad i deg
  3. sigre, vinne over
    Døme
    • slå fienden;
    • slå åtaket attende;
    • slå ein i samløp
    • tvinge (2
      • slå fienden på flukt;
      • slå under seg store landvidder
  4. Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • det slo meg at dette var rett – stod med eitt klart
    • rive med, gjere verknad
      • ein film som slår
    • i presens partisipp:
      • ein slåande likskap – heilt klar, påfallande
  5. lage lyd, smell
    Døme
    • tora slår;
    • klokka slår;
    • vindauget stod og slo;
    • flagget slo i vinden
  6. få til, lage, skape
    Døme
    • slå ein sirkel;
    • slå ein tunnel;
    • slå eld;
    • slå alarm
    • prege
      • slå mynt – òg: tene pengar
    • gjere
      • slå stiften;
      • muren slo sprekker;
      • slå ring om – verne (noko(n));
      • slå ein strek over – òg: rekne som gløymd;
      • slå krull på halen
  7. Døme
    • slå eit tau rundt noko(n);
    • slå papir rundt noko;
    • slå armane rundt halsen på ein
  8. helle, la strøyme, tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå lens – sjå lens (2, 1);
    • slå i seg ein dram
  9. få (snøgt), kome i ei viss stode eller ein viss tilstand
    Døme
    • slå auga ned
    • refleksivt: vri (2
      • døra har slått seg
    • gje
      • slå seg i lag med;
      • muren har slått seg på innsida – er rimet el. råsken;
      • sjukdomen slo seg på lungene – sette seg fast i;
      • slå seg til ro – roe seg;
      • slå seg til ro med – nøye seg med;
      • slå seg vrang – gjere seg vanskeleg, bli umogleg;
      • slå att, opp døra;
      • slå av, på lyset;
      • slå etter, opp noko i ei bok – opne for å sjå etter;
      • slå opp, saman boka;
      • slå opp auga – opne auga
    • gje snøgt utslag
      • visaren slo ut
  10. Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen;
    • slå rot – røte seg; finne seg til rette
    • loge (2
      • flammene slo i vêret;
      • slå igjennom som forfattar – bli kjend;
      • sjukdomen slo inn, ut – voks innetter, utetter i kroppen;
      • ei rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned
    • ruse, strøyme fram
      • bårene slo over båten
  11. Døme
    • slå ei plate, skrøne;
    • slå nokon konkurs;
    • slå av ein prat;
    • ho slo opp med han – ho heva trulovinga med han
  12. Døme
    • slå eit slag over golvet;
    • refl: slå seg med – gje seg med
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  13. refleksivt i faste uttrykk
  14. med partikkel, i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    òg: få tak i
  • slå an på
    flørte med ein gut, ei jente
  • slå an
    fengje, bli omtykt
  • slå av på
    minke (prisane, krava)
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om (noko)
  • slå eit slag for
    gå i brodden for (noko)
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om
  • slå frå seg
    forsvare seg; gje opp tanken på
  • slå følgje med
    gje seg i lag med
  • slå i hel
    drepe;
    òg: bli kvitt, få unna
    • slå i hel tida med kortspel
  • slå ned på
    kaste seg over, peike på
  • slå ned
    òg: knekkje, knuse
  • slå om
    skifte
  • slå opp
    kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
    • hesten slo opp bak – hesten sparka bakover
  • slå saman
    sameine
  • slå seg fram
    òg: arbeide, streve seg fram
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg ned
    setje seg; busetje seg
  • slå seg opp
    arbeide seg fram
  • slå seg på
    byrje med (handel)
  • slå seg til
    gje seg til
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    godta, seie ja;
    gripe (hardt) inn;
    bere til;
    lykkast
  • slå ut
    gjere brå rørsle utover;
    òg: vinne over
    • slå ut med armane;
    • slå ut ei rute, ei tann;
    • slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside