Avansert søk

122 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som smaker som sukker;
    motsatt sur
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • søte sakerslikkerier
  2. som ikke er sur, frisk
    Eksempel
    • søt melk
  3. Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • sove søtt
  4. Eksempel
    • søte ord;
    • et søtt kyss
  5. Eksempel
    • en søt unge;
    • katten er søt
  6. Eksempel
    • være søt mot alle
    • (tilgjort) blid
      • et søtt smil
    • snill
      • men søte deg, hør nå her!

Faste uttrykk

  • leve det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus

søte 2

verb

Betydning og bruk

gjøre søt(ere)

portvin

substantiv hankjønn

Opphav

av portugisisk vinho do Porto ‘vin fra Porto’

Betydning og bruk

søt portugisisk hetvin

leskedrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. søt drikk som ikke inneholder alkohol

honningdogg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

honningdugg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

søt væske som bladlus og andre plantesugere skiller ut på løvtreblad og barnåler

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang nøytrum, opprinnelig ‘det gule’

Betydning og bruk

  1. søt, tyktflytende væske som særlig biene produserer ved å omdanne blomstenes nektar
    Eksempel
    • vill honning;
    • ein kopp te med honning;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Eksempel
    • humlene surret fra blomst til blomst og samlet honning

Faste uttrykk

  • flyte av melk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • et land som flyter av melk og honning
  • slynget honning
    honning som er tatt ut av vokstavlene ved hjelp av honningslynge

honningmelon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

søt melon med glatt, gult skall

honningsøt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. søt som honning (1)
  2. i overført betydning: tilgjort søt (6)
    Eksempel
    • et honningsøtt smil

nusselig

adjektiv

Opphav

jamfør dansk nysselig; av nuss (2

Betydning og bruk

svært pen, liten og søt;
nett, yndig
Eksempel
  • en nusselig unge;
  • nusselige valper

nussete, nusset

adjektiv

Betydning og bruk

svært pen, liten og søt;

Nynorskordboka 61 oppslagsord

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr; i tyding 7 etter italiensk la dolce vita

Tyding og bruk

  1. som smaker som sukker, motsett sur (2, 1)
    Døme
    • søte kaker, plommer;
    • safta var litt for søt;
    • søte sakersøtsaker
  2. som ikkje er sur;
    Døme
    • søt mjølk
  3. Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • sove søtt
  4. Døme
    • søte ord;
    • eit søtt kyss
  5. Døme
    • ein søt unge;
    • ein søt katt
  6. Døme
    • vere søt mot alle
    • (tilgjort) blid
      • eit søtt smil
    • snill
      • men søte deg, kva er det du gjer!
  7. i uttrykk

Faste uttrykk

  • leve det søte livet
    leve eit liv i fest og luksus

søte 2

søta

verb

Tyding og bruk

  1. gjere søt(are)
    Døme
    • søte teen sin

Faste uttrykk

  • søte seg
    ete, drikke noko søtt el. velsmakande

portvin

substantiv hankjønn

Opphav

av portugisisk vinho do Porto ‘vin frå byen Oporto (Porto)'

Tyding og bruk

søt portugisisk heitvin

nektar 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , truleg opphavleg ‘som vinn over døden’

Tyding og bruk

  1. gudedrikk i gresk mytologi
  2. søt væske som blir skild ut gjennom honningkjertlar i blomstrar
  3. leskedrikk som inneheld råsaft av frukt eller bær, vatn og eventuelt søtning

leskedrikk, leskedrykk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. søt drikk som ikkje inneheld alkohol

honningmelon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

søt melon med glatt, gult skal

honningsøt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. søt som honning (1)
  2. i overført tyding: tilgjort søt (6)
    Døme
    • eit honningsøtt smil

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang n, opphavleg ‘det gule’

Tyding og bruk

  1. søt, tjuktflytande væske som bier og humler framstiller av søte safter som dei samlar frå levande planter
    Døme
    • vill honning;
    • honningen gjorde teen søt;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Døme
    • humlene surra frå blomster til blomster og samla honning

Faste uttrykk

  • fløyme med mjølk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • eit land som fløymer med mjølk og honning
  • slyngd honning
    honning som er teken ut av vokstavlene ved hjelp av ei honningslyngje

honningdogg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

søt, seig væske utskild av bladlus og andre plantesugarar på lauvtreblad og barnåler

frukt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt fruktr, gjennom lågtysk; frå latin fructus av frui ‘nyte’

Tyding og bruk

  1. etande, saftig og kjætrik del av plante, til dømes eple, appelsin og mango
    Døme
    • dyrke frukt og grønsaker;
    • lage ein søt dessert med frukt
  2. fruktemne (1) (hos dekkfrøingar) omlaga etter frøinga;
    i botanikk: del av plante som ber eitt eller fleire frø, og som omfattar bær (1, 1), steinfrukt, nøtt (1) og kapsel (5)
    Døme
    • setje frukt
  3. i overført tyding: utbyte, godt resultat, vinning;
    Døme
    • hauste fruktene av arbeidet;
    • tilstanden er ei frukt av dårleg planlegging;
    • samarbeidet bar frukter

Faste uttrykk

  • falsk frukt
    fruktliknande plantedel (til dømes jordbær)
  • forboden frukt
    det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
    • forboden frukt smaker best