Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 217 oppslagsord

skjer 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sker; av skjere (3

Tyding og bruk

  1. bergrygg i sjø, vatn like under eller litt over vassflata
    Døme
    • sjøen braut over båar og skjer
  2. berggrunn (i ein åker og liknande)

skjer 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skjere (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå med lange skjer på langsidene
  2. skarp, skjerande del på noko
    Døme
    • plogskjer
  3. stad der ein skjer noko
  4. skjegg på nøkkel
  5. rørsle bort frå retninga
    Døme
    • båten tok eit skjerbåten dreia ut til sida

skje

verb

Opphav

lågtysk (ge)schen

Tyding og bruk

  1. bere til, gå føre seg, hende
    • det skjedde ei ulykke
  2. bli til del
    • gud skje lov

skjere 3

skjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap
    Døme
    • skjere brød, glas, korn, tømmer;
    • skjere ansikt, geipargjere grimasar;
    • skjere av eit stykke;
    • skjere opp (buken på) ein fisk;
    • landskapet er gjennomskore av fjordar og dalaroppdelt;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • skjere ut noko i tre
  2. Døme
    • skjere tenner
  3. bore, trengje seg inn, ned i
    Døme
    • båten skar seg fram i bølgjene;
    • skiene skar seg ned i snøen
  4. Døme
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Døme
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt, gjennomtrengjande
    Døme
    • eit skrik skar gjennom stilla;
    • skjere i å gråte
    • verke skarp, blendande
      • lyset skar i auga
    • gjere vondt
      • skjere ein i hjartet
  7. såre seg med kniv eller annan kvass reiskap
    Døme
    • mjølka skar seg;
    • røysta skar seg;
    • motoren skar segstempelet kilte seg fast;
    • opplegget skar segslo feil, gjekk i stå;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere seg opp i andletet;
    • skjere seg på ein ljå;
    • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landetgå, ta ei viss lei
  8. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
  • skjere klar
    gå fri
  • skjere ned på
    minke på (utgiftene)
  • skjere til
    forme

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;

brenning 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som brenning (1

Tyding og bruk

bølgje som bryt mot ei strand eller over eit skjer;
Døme
  • båten vart knust i brenningane

oppleve

oppleva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg ‘leve til noko skjer’

Tyding og bruk

  1. vere med på;
    Døme
    • ikkje få oppleve det store skiftet;
    • vi opplevde mykje på turen
  2. Døme
    • korleis opplever du tapet?

produksjonsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte som produksjon skjer på

plogjern, plogjarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt plógjarn

Tyding og bruk

del av plog (1) som skjer det vassrette snittet i jorda

dissimilasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dissimilis ‘ulik’

Tyding og bruk

  1. det å gjere ulik ved å dissimilere (1)
    Døme
    • balbere for ‘barbere’ er eit døme på dissimilasjon
  2. det å gjere ulik ved å dissimilere (2)
    Døme
    • dissimilasjon skjer i alle levande celler