Nynorskordboka
dissimilasjon
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein dissimilasjon | dissimilasjonen | dissimilasjonar | dissimilasjonane |
Opphav
av latin dissimilis ‘ulik’Tyding og bruk
- det å gjere ulik ved å dissimilere (1)
Døme
- balbere for ‘barbere’ er eit døme på dissimilasjon
- det å gjere ulik ved å dissimilere (2)
Døme
- dissimilasjon skjer i alle levande celler